Candidainfeksjon er en infeksjon av sopp som oftest rammer hud og slimhinner. Alvorligere infeksjoner kan i prinsipp også samme alle kroppens organer som forsynes av blod. Sykdommen rammer generelt personer med kraftig nedsatt immunsystem, for eksempel ved virusinfeksjon eller etter en poerasjon. Det er også vanlig å få candida ved antibiotikabehandling eller strålebehandling. Andre risikofaktorer er høy alder, diabetes, overvekt og graviditet.
Selve soppen, candida albicans, finnes naturlig i kroppen og er ikke skadelig så lenge mengden ikke blir for stor. Når det blir overvekst av candida kan det oppstå problemer. Det finnes også andre varianter av candida som også kan forårsake infeksjoner, men candida albicans er den vanligste.
Candida albicans
Når det er snakk om sykdommen candida, så er det som regel soppen candica albicans det dreier seg som. Det er en gjærsopp som man allerede har i kroppen, og vi finner den blant annet i tarmen. Oppgaven til candida i kroppen er å lokalisere og ødelegge skadelige bakterier. Det finnes også andre typer candida-sopp, for eksempel candida glabrata og cadida tropicalis.
Et moderat nivå av candica albicans er helt normalt og ufarlig. Det er når soppen vokser og sprer seg at det oppstår problemer og symptomer viser deg. Overvekst av candica fører til utvikling av ulike toksiner, blant annet acetat-aldehyd, formaldehyd og og etanol. Disse toksinene kan forårsake flere ulike symptomer, avhengig av hvor i kroppen det oppstår infeksjon.
Candida – årsak og symptomer
Vi vet i dag at det er stor sammenheng mellom overvekst av candida albicans og antibiotika. Personer som er, eller som akkurat har vært under behandling av antibiotika er i den største risikogruppen. Nedsatt immunforsvar er også en risikofaktor til utbrudd av candica. Nedsatt immunforsvar kan komme av dårlig kosthold over lengre tid, høyt stressnivå eller inntak av enkelte legemidler.
Det kommer også an på hvor soppen skaper infeksjon. Sopp i munnen kan helt enkelt komme av dårlig munnhygiene.
Følgende symptomer kan oppstå på grunn av candica:
- Hjerneteppe
- Tretthet
- Fibromyalgi
- Luft i magen og oppblåst mage
- Diare eller forstoppelse
- Søtsug
- Hudproblemer (akne, rosacea, eksem, psoreasis etc.)
- Tørr, kløende eller rød hud
- Fotsopp / neglesopp
- Vaginal kløe (candidavaginitt)
- Humørsvigninger, søvnproblemer, angst eller depresjon
Hvis du opplever noen av symptomene nevnt ovenfor, kan det være viktig å bli testet for å se om det er Candida.
Candidavaginitt – soppinfeksjon i vagina
Candida rammer som nevnt slimhinnene. Vi finner candida naturlig i vaginaens flora, men dersom det blir for mye av den vil det oppstå problemer. Det er flere årsaker til overvektst av candida i vaginaen, blant annet:
- P-piller
- Graviditet
- Rifter (f.eks etter sykling eller ridning)
Symptomene viser seg som kløe, svie og irritasjon, og i noen tilfeller kan man også kjenne smerte, spesielt ved samleie. Økt utflod er også vanlig, men skjer ikke alltid.
Behandling av candidavaginitt gjøres først og fremst med legemidler, som ekonazol eller klotrimazol (fås reseptfritt på apotek). Fluconazol er et annet legemiddel som kan benyttes, men pleier å brukes dersom de to andre legemidlene ikke hjelper. For øvrig kan eventuell eksem behandles med krem.
Paronyki – neglebåndsinfeksjon
Paronyki eller paronvchi som det også kalles, er når candida skaper infeksjon i neglene. Det viser seg ofte som en suppurasjon mellom neglen og neglesengen. Dersom soppen ikke forsvinner kan det på sikt føre til fortykkelse av neglesengen. Det kan også oppstå en viss misfarging (gulgrønn farge) av neglen.
Ofte leger neglebånd-infeksjonen seg selv. I tilfeller der det ikke gjør det, kan det være nødvendig å oppsøke lege. Behandlingen kan bestå av å «tømme ut» infeksjonen i neglen og eventuelt også behandle med antibiotika. I de verste tilfellene kan operasjon være nødvendig – dette gjelder spesielt i tilfeller der infeksjonen er tilbakevendende. Operasjonen foregår ved at legen klipper igjennom neglen innenfor neglebåndet (lokalbedøvelse kreves), og deretter skjærer bort den inngrodde delen av neglen og neglebåndet dersom det også har infeksjon.
Torsk eller oral candidose – soppinfeksjon i munnhulen
Candida finnes naturlig i munnen. De fleste er symptomfrie, men ved sykdom eller noen typer medisiner kan det føre til infeksjon. Candida albicans er den vanligste gjærsoppen som forårsaker infeksjon, men i noen tilfeller kan også candida glabrata føre til infeksjon. For personer med HIV kan også candida dubliniensis forekomme. Infeksjonen er ikke overrepresentert i noen kjønn eller alder.
Symptomer på oral candidose er normalt sett kun overfladisk – altså ingen smerte eller svie. I enkelte tilfeller kan svie oppstå. I enkelte tilfeller får man vanskeligere for å svelge og kjenner ikke like mye smak. Ved oral candidose er en vanlig oppdeling fargen på sopputslaget – en rød og en hvit.
God munnhygiene er det beste tipset for å forebygge oral candidose. Ett velbalansert kosthold er også viktig. For å behandle er det nødvendig å oppsøke tannlege eller lege. Den vanligste behandlingen er en type munnskyll med antisopp-egenskaper.
Candida Auris – den nye sopptrusselen
Candida auris er en annen gjærsopp som i de siste årene har forårsaket en rekke utbrudd og problemer i hele verden. Candida auris har først og fremst spredt seg i mellom sykehus. Langtidspasienter med nedsatt immunforsvar er de som rammes hardest. Det er uvisst hvorfor soppen rammer sykehus. Det er også ikke helt sikkert hvorfor denne typen sopp smitter mellom mennesker. Andre candidasopper som forårsaker infeksjoner, inkludert candida, er ikke smittsom.
Det første tilfellet av candida auris oppsto i Japan i 2009. Det er med andre ord en relativt nyoppdaget sopp. Siden den tid har det spredt seg i mer eller mindre grad, og Spania og Storbrittania er noen av landene som har blitt rammet i Europa. I Norge er det per dags dato ingen kjente utbrudd. Corona epidemien i kombinasjon med at soppen ikke har blitt funnet i Norge er antakeligvis grunne til at det har vært lite snakk om candida auris i media.
Candida auris er problematisk fordi den er resistent mot de fleste medisiner vi har i dag. Den er ikke farlig når den infiserer kroppen utvendig, men dersom den sprer seg til blodet er det livstruende. I følge den amerikanske smittevernsmyndigheten CDC dør rundt halvparten av alle rammede i løpet av tre måneder.
