Skjoldbruskkjertelen er en todelt endokrin (eller tredelt, for rundt 15% av befolkningen) kjertel som i prinsippet påvirker hele kroppen vår. Dens primære oppgave er å produsere skjoldbruskkjertel hormoner (tyroideahormoner) og de fleste sykdommer og problemer som oppstår kommer direkte av nedsatt eller overdrevet produksjon av disse hormonene.
Sykdom kan også forstyrre skjoldbruskkjertelen, noe som ikke er farlig i seg selv, men som kna påvirke pust og svelging av mat dersom den trykker for hard. Forstørret skjoldbruskkjertel (struma) kan også være et tegn på at noe er galt.
Skjoldbruskkjertelens funksjon
Skjoldbruskkjertelen, med det latinske navnet glandula thyroidea, er en kjertel som produserer hormoner. Du finner den rett under strupehodet i halsen og langs sidene på luftrøret. Kroppens næringsomsetning er sterkt avhengig av at skjoldbruskkjertelen fungerer optimalt. Det er også omsetningen av kalsium og regulering av kroppstemperaturen.
Skjoldbruskkjertelen består av to lapper på hver sin side av pusterøret. De forenes ved en bro av vev som kalles isthmus, som er et gresk navn for en forbindelse som linker to store landmasser. Det er hypofysen i hjernen som styrer skjoldbruskkjertelens produksjon av fordøyelseshormoner.
Skjoldbruskkjertelen og jod
Jod er nødvendig for en velfungerende skjoldbruskkjertel. Uten jod øker risikoen for blant annet struma. Struma var et så stort problem i Norge og mange andre land, at man begynte med å tilsette jod i salt på midten av 1930-tallet. Salt med jod var hovedgrunnen til at antal personer med struma har minket enormt siden 1900-tallet.
Jodmangel kan fortsatt være et problem for enkelte. Spesielt veganere og vegetarianere har vanskeligheter med å få i seg tilstrekkelig med jod, ettersom det i prinsippet bare fins i animalske produkter. De som ikke spiser animalsk burde ta tilskudd av jod i de fleste tilfeller.
Hypertyreose – overproduksjon av skjoldbruskkjertel-hormoner
Når skjoldbruskkjertelen produserer mer hormoner enn det kroppen har behov for skjer det som kalles hypertyreose. Dette kan vise seg som ulike symptomer og kan forårsakes av tre ulike sykdommer.
Ved toksisk adenom dannes det en utvekst i skjoldbruskkjertelen som produserer flere hormoner. Det kan også dannes flere utvekster – dette kalles nodulær struma. Den tredje er Graves sykdom som innebærer at immunforsvaret settes i gang, noe som fører til overproduksjon av skjoldbruskkjertelhormoner.
Ved hypertyreose påvirkes hele kroppen. Næringomsetningen øker, energiforbrenningen øker og i prinsippet settes alle organer i høygir. Adrenalinnivået øker også, noe som kan føre til stress og høyt blodtrykk. Dersom det ikke er nok, så har det også påvirkning på hjernen. Vi blir enklere, får vanskeligheter for å sove, og kan kjenne på angst og/eller generell nedstemthet.
Hypertyreose – symptomer og behandling
Hypertyreose kan vise seg med flere ulike symptomer. Symptomene varierer ikke avhengig av hvilken av sykdommene det gjelder – uansett hvilken form av hypertyreose som oppstår, er symptomene de samme. Ett unntak er for Graves sykdom, da du utover øvrige symptomer også kan kjenne svie og irritasjon i øynene. Noen vanlige symptomer ved hypertyreose er:
- Høy puls og hjertebank
- Risting i hendene
- Muskelsvakhet
- Søvnproblemer og tretthet – både mentalt og fysisk
- Svetting og hetetokter
- Vektnedgang
- Hudproblemer
- Løs avføring / diare
- Uregelmessige toalettbesøk
- Håravfall
Symptomene øker gradvis, ofte over flere måneder, noe som kan gjøre de vanskelige å oppdage. Det er ikke uvanlig at man helt enkelt vender seg til symptomene og ser på det som normalen. Skjoldbruskkjertelen kan normalt ikke «kjennes» med hendene. Ved hypertyreose forstørres noen ganger kjertelen sånn at man kan kjenne den, samtidig som man kjenner at det trykker mot halsen.
Det er flere måter å behandle hypertyreose på. Normalt deler man opp behandlingen i to deler: en for å bli kvitt selve overproduksjonen av hormoner, og en for å lindre symptomer.
Hypotyreose – mangel på skjoldbruskkjertelhormoner
Hypotyreose er det motsatte av hypertyreose – her er det for lav produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner, noe som kan vise seg som helt andre symptomer. Skjoldbruskkjertelen kan både minske og øke i volum ved hypotyreose. Årsaken til hvorfor hormonproduksjonen minsker kan komme av flere årsaker.
Den vanligste årsaken til at hypotyreose oppstår er en kronisk inflammasjon i skjoldbruskkjertelen. Inflammasjonen oppstår fordi immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen – det er ikke helt fastsatt hvorfor dette skjer.
Legemiddel med amiodaron har bevist seg å i enkelte tilfeller påvirke hormonproduksjonen – både positivt og negativt. Overgangsalder og graviditet innebærer store hormonforandringer på mange områder – også på skjoldbruskkjertelen. Normalt sett går skjoldbruskkjertelen tilbake til normal hormonproduksjon.
Tidligere behandling mot hypertyreose kan i enkelte tilfeller føre til at overproduksjon fører til underproduksjon – balansen tilbakestilles aldri.
Hypotyreose – symptomer og behandling
Selv her er det ikke uvanlig at symptomene oppstår gradvis og kan også likne andre sykdommer. I starten av hypotyreose kan man oppleve følgende:
- Konsentrasjonsvansker
- Utmattelse og tretthet
- Nedstemthet
- Fryser lettere
Symptomene kan forverres over tid, og nye kan oppstå. Det kan være vektnedgang, smerter i muskler og ledd, lavere puls, forstoppelse, håravfall, vanskeligheter med å bli gravid, og hukommelsestap.
For å forebygger hypotyreose anbefales det at man passer på å få i seg tilstrekkelig med jod. Det er lett å teste sitt nivå av jod med en enkel hjemmetest.
Selve behandlingen består nesten alltid ellers av legemidler. I de fleste tilfeller kreves det medisinering resten av livet, men det kan også gå over av seg selv etter ett år eller to.
Struma – forstørret skjoldbruskkjertel
Struma innebærer at skjoldbruskkjertelen forstørres. Noen ganger vokser den seg så står at man tydelig kan se den rundt halsen, og man kan i enkelte tilfeller få vanskeligheter med å svelge. Det kan også kjennes ruglete når mat tar på den.
At skjoldbruskkjertelen forstørres er et tegn på at noe er galt. Hormonproduksjonen kan også påvirkes, og struma kan føre til både hypertyreose og hypotyreose.
Struma fører ikke til øvrige symptomer som er direkte relatert til hormonproduksjonen eller at skjoldbruskkjertelen trykker mot halsen. Du kan altså ha struma uten å merke noe som helst til det. I disse tilfellene trengs det ingen behandling, men husk at skjoldbruskkjertelen kan vokse langsomt over tid og at problemer kan oppstå senere.
Skjoldbruskkjertel-kreft
Kreft i skjoldbruskkjertelen kan ramme alle mennesker, men det er vanligst blant voksne kvinner. Normalt sett viser kreften seg i form av en kul på kjertelens utside. Kulen som oppstår kan også komme av andre årsaker – som sykdommene beskrevet overfor. Det kan også være ufarlig.
Symptomene på kreft i skjoldbruskkjertelen er:
- Vanskeligheter med å svelge og puste
- Trykk mot halsen
- Hes stemme
Hesere stemme kommer ofte av at kulen sitter lengre inn.
Det er 4 ulike typer av kreft i skjoldbruskkjertelen, og den vanligste er papillær skjoldbruskkjertelkreft. Mer enn 75% av alle tilfeller er papillær kreft.
