Det er mange som opplever at når de spiser enkelte typer mat og matvarer, så føler de seg dårlige. Hodepine, diare og nervøsitet kan være et resultat av å spise enkelte næringsemner. Dersom du har testet deg for allergi og fått beskjed om at du ikke har det – hva er det da som forårsaker problemene? Innbiller vi oss bare symptomer, eller kan det finnes noe svar på at næringsemner kan forårsake problemer på andre måter enn allergiske reaksjoner.
Først og fremst er det viktig å huske på hvor sterkt hjernen kan påvirke kroppen. Å innbille seg noe, eller placebo er i aller høyeste grad virkelig dersom det får oss til å føle oss dårligere (eller bedre). Dersom du tror at sjokolade gir deg hodepine – ja da vil du kjenne hodepine etter at du spiser sjokolade, uansett om det kommer av hva du tror kommer til å skje, eller om det er hvordan tarmen håndterer sjokoladen.
Det finnes mye belegg for at matintoleranse er ekte – også på et fysiologisk plan. Også laktoseintoleranse er virkelig, og det samme med glutenintoleranse. Når det kommer til intoleranse mot enkeltemner er forskningen mangelfull, og det er ikke engang sikkert at det er gjort noen forskning på det emnet du føler deg dårlig av. Det viktigste er at du kjenner etter og tolker din kropps reaksjoner, og tar deg selv på alvor.
Matintoleranse er ikke matallergi
Intoleranse (også kalt oversensitivitet) og allergi kan ha liknende symptomer, men i kroppen er det to helt ulike reaksjoner som skjer. Matintoleranse innebærer i de aller fleste tilfeller at kroppen mangler et enzym for å bryte ned et visst emne. Personer med laktoseintoleranse kan ikke bryte ned laktose fordi de produserer for lite av enzymet laktase. Ved histaminintoleranse mangler kroppen DAO enzymet, etc.
En annen type oversensitivitet mot mat er at kroppen rett og slett reagerer sterkere på enkelte emner. Det kan være at man blir skjelven og nervøs av koffeinet i kaffe eller energidrikker, eller at man får hodepine av sjokolade.
Allergi er en irrasjonell reaksjon fra kroppen som trigger immunforsvaret til å sette i gang. Hva som skjer er at kroppen tolker et ufarlig emne som farlig, noe som frigjør histamin i kroppen. Et høyt nivå av histamin aktiverer immunforsvaret. Dine allergiske reaksjoner er altså ikke et resultat av at hverken hundepels eller gluten er livsfarlig for deg – men din kropps reaksjon kan være det. Kroppen tolker det som et farlig emne og slår tilbake mot det. En annen måte å se det på er at kroppen angriper seg selv.
Matintoleranse – årsak
Hvorfor man er mer eller mindre tolerant mot enkelte emner er vanskelig å kartlegge. Det er som å spørre om hvorfor noen er høye og noen er lave, og hvorfor enkelte kan løpe raskere enn andre. Vi er alle ulike, og det handler om å gjøre det som du selv føler deg bra av, om det er hva du spiser eller hva du driver med på fritiden. For å gjøre mer av det du føler deg bra av, krever det at du tar deg tid til å kjenne etter, teste nye ting, unngå ting som får deg til å føle deg dårlig, og viktigst av alt: akseptere at du er som du er. Det er ikke noe galt i å ville forbedre seg selv, eller å jobbe hardt for å nå treningsmålene sine, men det er viktig å samtidig akseptere deg selv, og elske deg selv for å føle deg bra.
Symptomer på matintoleranse
Symptomer på matintoleranse eller matsensitivitet kan vise seg på flere steder i kroppen, og alt i fra problemer med tarmen til utslag på huden er normalt. Hvordan kroppen reagerer kommer an på ditt individuelle toleransenivå, og hvor mye av emnet du konsumerer. Det kan med andre ord variere. Noen vanlige symptomer som gjerne viser seg ved næringsemneintoleranse eller matintoleranse er:
- Diare
- Magesmerter
- Tretthet og utmattelse
- Utslag på huden
- Hodepine
- Snue og irritasjon rundt munnen
Det er ikke mulig å kurere en intoleranse. At du er oversensitiv innebærer i stedet at du bør justere kostholdet for å unngå emner som gir deg problemer. Det er viktig å huske på at det ikke er uvanlig at symptomene på matintoleranse kan oppstå direkte etter eller flere timer etter inntak. Hvor lenge symptomene varer kan også variere.
Dersom du er usikker på om du er allergisk eller intolerant anbefaler vi at du tester deg hjemme med en allergitest eller matintoleransetest, eller at du kontakter lege for vurdering og eventuell behandling.
Cøliaki, hveteallergi, glutenintoleranse og glutenallergi
Ett av de mest kjente kostholdsproblemene er gluten. Det vanligste glutenrelaterte problemet er cøliaki, også kalt glutenallergi eller glutenintoleranse. Cøliaki er det korrekte navnet, og skal ikke blandes med allergi, da det er mye mer likt en intoleranse.
Personer med cøliaki «tåler» ikke glutenprotein, men ikke på den måten at det starter en allergisk reaksjon. I stedet skader glutenproteinet tarmtottene i tynntarmens slimhinne/tarmvegg ved å skape inflammasjon. Cøliaki regnes som en autoimmun sykdom og er kronisk, det vil si at du har sykdommen hele livet. Personer med cøliaki som fortsetter å spise gluten over lengre tid kan ødelegge tarmen sin. Hvor sensitiv man er mot gluten kan variere, og i enkelte tilfeller på man utelukke selv små mengder av gluten for å kunne leve et normalt liv.
Hveteallergi er en matallergi som ofte blandes sammen med glutenintoleranse, men det er to helt forskjellige saker. Hveteallergi er en «vanlig» allergi, akkurat som pollenallergi eller allergi mot midd. Når du får i deg hvetemel eller andre hveteprodukter tolker kroppen det som skadelig og trigger i gang immunforsvaret.
Det er også mulig å bare være sensitiv mot gluten. Glutensensitivitet er vanlig, men tilstanden er ikke like kritisk som cøliaki. Symptomene er generelt mildere varianter av symptomene på cøliaki, og kan ikke skade tarmen permanent. Kjenner du at du får problemer når du spiser gluten, men har testet deg og fått negativt svar på at du ikke har glutenintoleranse eller hveteallergi – da kan glutensensitivitet være problemet.
Laktoseintoleranse og melkeallergi
Laktoseintoleranse er ikke like skadelig som cøliaki, men kan gi problemer som luft i magen, diare og magesmerter. Akkurat som ved cøliaki, så er det beste tipset å unngå all mat som inneholder emnet, altså melk og melkeprodukter. Sammenliknet med resten av verden er laktoseintoleranse sjeldent i Norge. Forskning viser litt ulike tall, men resultatet havner ett sted mellom 5 – 15% av befolkningen i Norge. Internasjonale studier har vist at rundt 70% av verden har laktoseintoleranse, med enkelte asiatiske land på nære 100%. Hvorfor nordmenn og til en viss grad våre nordiske naboer er mer tolerante mot melk i voksen alder er ikke tydelig kommet frem i forskning.
Test deg for matintoleranse
Intoleranse eller oversensitivitet av mat kan ved første blikk føles vanskelig å fastslå. Av alle hundretalls matemner vi får i oss – hvordan kan vi spesifikt vite hva vi reagerer på? Faktumet er at det er veldig enkelt å teste seg for matintoleranser. Vi på GetTested tilbyr hjemmetester som tester for mellom 40-240 matemner, avhengig av hvor omfattende test du ønsker. Vi tilbyr også en kombinasjon av matintoleranse og allergitest for deg som ønsker å teste deg for begge deler.
Les mer om vår mest omfattende matintoleransetest her: Matintoleranse Test 240 emner
