Kortisoltest

Hvordan gjennomføres testen?

Kortisoltestener en enkel salivatest (spyttprøve) som du tar selv hjemme. Du samler inn saliva i prøverør ved syv tidspunkter i løpet av en 12-timersperiode. Tre av prøvene som gjøres på morgenen slås sammen til en morgenverdi. Totalt kommer prøvesvaret ditt til å vise fem ulike måleverdier; en morgenverdi, en 2 timer etter, en 5 timer etter, en 8 timer etter, og siste 12 timer etter du sto opp. Etter at alle spyttprøvene er samlet inn, sender du de inn til oss for analyse, og vil deretter motta resultatet digitalt.

Om kortisol

Kortisol, som også kalles «stresshormonet», frigjøres når vi utsettes for fysisk eller psykisk stress. Kortisol produseres i binyrene og hjelper deg til økt prestasjon både fysisk og mentalt i akutte stressituasjoner. På lang sikt er høye nivåer av kortisol skadelig og direkte farlig for kroppen, med effekter som forhøyet blodsukker, diabetes type II, og høyt blodtrykk. For lave nivåer av kortisol er heller ikke bra, og ved veldig lavt kortisolnivå kan store mengder natrium skilles ut i urinen og føre til en livstruende tilstand. Det er viktig å vite om man har risiko for enten høye eller lave verdier. Gjennom å teste seg kan man få en indikasjon på om man har behov for videre utredning for sykdommer som kan gi kortisolforstyrrelser.

Kortisolets funksjon

Kortisol har mange ulike funksjoner i menneskekroppen. I akutte stresssituasjoner hjelper frigjøring av kortisol deg med å prestere bedre, både fysisk og mentalt. Kortisol deltar i metabolismen av karbohydrater, og fører til økt nedbryting av fett i fettceller. Kortisol virker også i leveren og skjelettmuskulaturen ved å bryte ned glykogen og øke nydannelsen av glukose slik at blodsukkeret økes. På lang sikt er høye nivåer av kortisol skadelig for kroppen. For høye nivåer av kortisol senker fettforbrenningen og svekker insulinsensitiviteten, som på sikt kan føre til overvekt / fedme og diabetes type II. Det kan også føre til menstruasjonsforstyrrelser og muskelsvakhet. Kortisol hemmer inflammasjon, og med sin antiinflammatoriske effekt motvirker kortisol immunforsvaret, som gjør os mer utsatt for infeksjoner. Det er viktig å forstå at kortisolnivå ikke alltid samsvarer med stressnivå. Fysisk aktivitet øker også kortisolsekresjonen i kroppen, men til forskjell fra stress, så minsker kortisol i stedet inflammasjoner i musklene etter trening. Innen medisin er kortisol kjent for sine antiinflammatoriske og muskel -nedbrytende effekter ved behandling av inflammatoriske sykdommer. Kortisol blir brukt i behandling som kortison.

Kortisolmangel

Kortisol er kroppens gass og brems. Nivåene av kortisol er høyest på morgenen og lavest på natten. Kortisol styrer kroppens omsetning av fett, karbohydrat og proteiner. Avhengig av aktivitetsnivå og belastninger man utsetter kroppen for vil kortisolnivået variere. Ved stress øker kortisolnivået, og det samme skjer om du blir skadet, har feber, infeksjoner eller ved adrenalinkick. Kortisol styrer også immunforsvaret og reduserer hevelse ved allergi og insektbitt. Kortisol er et livsviktig hormon. Mangel på kortisol kan føre til en livstruende tilstand, og det er ofte nødvendig med medisinering. Ved sykdom når kroppen selv ikke kan produsere kortisol kan føre til binyresvikt og binyrebarkinsuffisiens (Addisons sykdom). Ved binyresvikt krever det medisinering med kortison for å kunne leve et normalt liv. Symptomene for kortisolmangel er:

• Trøtthet
• Muskelsvakhet
• Lavt blodtrykk
• Dårlig appetitt
• Kvalme
• Menstruasjonsforstyrrelser