Utslitthet

Binyreutmattelse – Når Binyrene Ikke Lenger Klarer Å Møte Kroppens Stress
Binyreutmattelse, også kjent som "trøtte binyrer", oppstår når binyrene, etter langvarig stress eller traumer, reduserer produksjonen av viktige hormoner, som kortisol og DHEA. Under stress øker binyrene produksjonen av kortisol og DHEA, men ved langvarig stress kan nivåene av disse hormonene synke betydelig. Forskning har vist at DHEA spesielt kan synke ved vedvarende stress, og derfor er det viktig å måle både kortisol og DHEA for å få en helhetlig forståelse av binyrenes helse.
Hva Måles i Binyretesten Vår?
Vår binyretest måler både DHEA og kortisol via enkle spyttprøver.

DHEA: Lave nivåer av DHEA kan føre til symptomer som tretthet, depresjon, redusert sexlyst og vanskeligheter med vektkontroll. For høye nivåer kan være forbundet med PCOS, akne og hårtap. DHEA-nivåene er spesielt lave ved kronisk utmattelsessyndrom.
Kortisol: Kortisolnivåene varierer i løpet av dagen. En sunn kortisolkurve bør være høyest om morgenen og gradvis avta mot kvelden. Testen vår måler fri kortisol på syv tidspunkter i løpet av en 24-timers periode for å gi en komplett kurve over binyrenes produksjon av kortisol. Dette gir en grundig analyse av hvordan kortisolnivåene dine er fordelt gjennom dagen.

Hvordan Fungerer Binyretesten?
Testen består av to separate sett med spyttprøver:

Kortisoltest: Kortisolprøven tas syv ganger i løpet av én dag og gir deg fem målepunkter (da de tre første prøvene slås sammen til én verdi).
DHEA-test: Du tar to prøver om morgenen som slås sammen og gir deg én verdi.

Etter at prøvene er samlet inn, sender du dem til vårt ISO-sertifiserte laboratorium for analyse, og du vil motta resultatene digitalt innen kort tid.

Hva er signalsubstanser
Signalsubstanser er veldig viktig for våre følelser og atferd, og tilstander som depresjon som kan ha en direkte sammenheng med signalsubstansene. Stress, om det er psykisk, fysisk eller mentalt, kan påvirke balansen av signalsubstansene våre. Signalsubstanser er det samme som nevrotransmittere, og er molekyler som formidler nervesignaler mellom nerveceller i nervesystemet vårt.
Denne testen inkluderer måling av GABA, glutaminsyre/glutamat, serotonin, dopamin, adrenalin og noradrenalin. Vi tilbyr også en mindre test uten GABA og glutaminsyre/glutamat som du finner her.
GABA
GABA er den viktigste hemmende substansen i sentralnervesystemet. GABA demper stressresponsen vår, og er nødvendig for at vi skal kunne sove godt, for appetittregulering, for blodtrykk i tillegg til at den demper angst. GABA syntetiseres av glutaminsyre.
GABA virker beroligende og avslappende og kan dempe epileptisk aktivitet. Velfungerende søvn er noe av det viktigste for restitusjon og ubalanse i GABA kan dermed spille en stor rolle i hvordan vi føler oss. Lave nivåer av GABA kan korrigeres ved ekstra tilskudd.
Glutaminsyre/Glutamat
Glutaminsyre/Glutamat (må ikke forveksles med aminosyren glutamin) er viktig for det kognitive, innlæring, hukommelse og mototikk. Det er den viktigste eksitatoriske signalsubstansen og den signalsubstansen vi har i størst mengde i hjernen. Glutamat er nødvendig for at nervesignalene mellom cellene skal nå frem. Ved langvarig stress er glutaminsyre ofte forhøyet.
Mange tenker på glutamat som et tilsetningsstoff. Glutamat finnes naturlig i kjøtt, grønnsaker, hvete og soya, og brukes også som tilsetningsstoff dor å forbedre smaken. Glutamat kan ikke brukes i babymat.
Serotonin
Serotonin er en viktig signalsubstans for vårt velbehag og er en forløper til melatonin som er nødvendig for søvn, samt antagonist til kortisol. Serotonin er mest kjent for sin påvirkning på humøret, men påvirker også søvn, tarmperistaltikk, appetitt og blodtrykk.

Angstdempende
Antidepressivt
Humørforhøyende
Avslappende
Søvnregulerende
Appetittregulerende

Lave nivåer forbindes med for eksempel fedme, depresjon, angst, søvnproblemer, tvangstanker/tvangsoppførsel og migrene.
Stress påvirker nivåene av serotonin, og de kan både høynes og senkes; ved akutt stress stiger serotoninnivået først, mens ved langvarig stress produseres det mindre serotonin samtidig som det brukes mer av det, noe som fører til at nivåene synker.
Dopamin
Dopamin er nødvendig for driv og motivasjon, for konsentrasjon og for det kognitive. Dopamin kalles ofte for «belønningshormonet», og får oss til å føle oss bra ved riktige nivåer, mens lave nivåer kan, som serotonin, gjøre at vi føler oss dårlig og forbindes med depresjon, nedsatt motorikk, tvangstanker og vanedannende oppførsel. Ved sykdommen Parkinsons dør de nervecellene som produserer dopamin, noe som fører til skjelvingene som opptrer ved Parkinsons.
For høye nivåer av dopamin kan føre til hukommelsesproblemer, angst, hyperaktivitet og humørsvingninger. Det er en direkte sammenheng mellom misbruk og dopamin, som en måte å frigjøre mer dopamin på, da det har oppstått en endring av hjernens belønningssystem.
Adrenalin
Adrenalin produseres i binyremargen og påvirker mental aktivitet, puls og blodtrykk. Truende og stressende situasjoner kan trigge utskillelse av adrenalin
Noradrenalin
Noradrenalin regnes som en aktiverende signalsubstans og øker blodtrykket. Sammen med dopamin har noradrenalin en positiv virkning på motivasjon, konsentrasjon og motorikk. Noradrenalin øker ved stress og er et forstadium til adrenalin.
Hvordan foregår prøven
Prøven er en enkel urinprøve som du tar selv hjemme. Du skal ta urin på morgenen fra andre gangen du tisser. Du skal ikke ta prøven fra den første urinen (f.eks. direkte etter du står opp), men tas fra neste gang du tisser. Prøven sender du deretter inn til vårt laboratorium for analyse, og du vil motta resultatet digitalt.

Hvem passer DNA Fatigue-testen for?
DNA Fatigue-testen er perfekt for deg som ønsker å få innsikt i hvorfor du kan oppleve tretthet og lave energinivåer. Testen er spesielt nyttig for deg som sliter med kronisk tretthet, anemi, søvnforstyrrelser, humørsvingninger eller andre energirelaterte utfordringer. Ved å forstå din genetiske sammensetning, får du muligheten til å ta smarte valg for å håndtere tretthet og få mer ut av hverdagen. Testrapporten gir deg personlige anbefalinger skreddersydd for dine behov.
Hvordan fungerer det?

Bestill testen: Kjøp testen online, og få den levert rett hjem til deg.
Ta prøven: Bruk det enkle testkitet til å samle en spyttprøve hjemme.
Returner prøven: Legg prøven i den forhåndsfrankerte konvolutten og send den tilbake.
Resultat: Innen 6-8 uker får du en omfattende rapport med innsikt i genene dine.

Svarsrapport og anbefalinger
Når resultatene dine er klare, mottar du en grundig rapport fra GetTested. Her får du forklaringer på hva dine genetiske resultater betyr for din energibalanse og helse. Rapporten inneholder også personlige anbefalinger som hjelper deg å optimere helsen din basert på ditt unike genetiske utgangspunkt.
Om prøvematerialet
DNA-prøven din behandles trygt og anonymt. Etter analysen destrueres alt prøvemateriale, og det er ingen personlig kobling til prøven, kun ditt unike test-ID. Vi deler aldri informasjon med tredjeparter, og du har også muligheten til å slette resultatene dine når du ønsker.

Hvordan foregår testen?
Vår tungmetall test en en urinprøve som du tar selv hjemme. Etter bestilling mottar du et test-kit som inneholder alt du trenger for gjennomføring og innsending av prøven, inkludert instruksjoner. Etter gjennomføring av testen sender du inn urinprøven til oss for analyse. Du mottar resultatet ditt digitalt på PDF så snar laboratoriet har analysert prøven din.
Hvem bør teste seg for tungmetaller?
Tungmetaller er en gruppe grunnstoffer, Noen er livsviktige i lave konsentrasjoner, men giftige i høye konsentrasjoner. Tungmetaller kan være bakenforliggende årsak for en rekke ubalanser og sykdommer. Ettersom tungmetaller kan lagres i kroppens ulike vev og organer kan de gi uspesifikke symptomer. Noen eksempler på symptomer og som kan skyldes tungmetaller er:

Hormonelle ubalanser (alt fra problemer skjoldbruskkjertel, til PMS og humørsvingninger).
Autisme
Hudproblemer
Alzheimer’s / demens
Parkinsons
Autoimmune sykdommer
Leverproblemer
Nyreproblemer

...og mye mer.
Tungmetaller
Tungmetaller er ett av vår tids store helseproblemer. Ioniserte tungmetaller som arsenikk, kadmium, bly, kvikksølv og aluminium fører til store mengder frie radikaler i kroppen, og mange forskere mener dette er årsaken til flere kroniske sykdommer.
Tungmetaller er ioniske metaller som sjelden finnes i ren form, men som det er en viss mengde av i naturen. Tungmetallene arsenikk, kadmium, bly, nikkel, aluminium, kvikksølv og jern er elektromagnetisk aktive og kan samle seg i kroppen og skape store mengder frie radikaler. De fleste tungmetallene får vi i oss fra ulike miljøgifter som vi puster inn. Tungmetall kan også havne i jord og vann, og vi kan få det i oss ved det vi spiser og drikker. Når vi får tungmetaller i kroppen, vil de samle seg i hjernen, nyrene og immunsystemet, og kan føre til ubalanser og forstyrrelser med en mengde ulike symptomer. Symptomene er gjerne diffuse og kan gi alt fra fertilitetsproblemer til eksem og psykiske lidelser som angst og depresjon.
Skadelige tungmetaller
Tungmetallet bly finner vi i luften vi puster inn, forårsaket av utslipp fra industri, luftforurensning, vannforurensning, leketøy av bly, etnisk medisin, kosmetikk og pesticider med mer.
Bly omsettes ikke i kroppen, men kan hope seg opp og forårsake skade på organer. Blyforgiftning kan gi skade på nervesystemet, beinmargen, lever, nyre og i hormonproduserende organer.
Kvikksølv brukes i barometer og blodtrykksmålere, og det finnes små mengder i enkelte lyspærer. Organiske kvikksølvforbindelse kan dannes fra kvikksølvforbindelser av bakterier i jord og vann og tas opp i næringskjeden. Mennesker kan få i seg disse kvikksølvforbindelsene ved for eksempel inntak av fisk fra kvikksølvforurensede innsjøer. Symptomer på kvikksølvforgiftning er metallsmak i munnen, betente slimhinner, skjelvinger i muskulatur, sviktende finmotorikk og nyresvikt.
Aluminium er et vanlig tungmetall i jordskorpen, og finnes naturlig i frukt, grønnsaker, korn, frø og drikkevann. Det brukes også som tilsetningsstoffer i kjøkkenutstyr som gryter og aluminiumsfolie, og som farge- og virkestoff i kosmetikk, samt i antiperspiranter. For mye aluminium kan gi skader på nervesystemet, og forårsake lav sædkvalitet hos menn.
Arsenikk er et meget giftig tungmetall som i verste fall kan fremkalle kreft ved lang tids eksponering. Arsenikk som er kommet inn i kroppen samles opp i lever, nyrer, benvev, hud og hår, og kan skilles ut gjennom nyrene, tarmen og huden. Arsenikk forekommer naturlig i bergarter, og kan finnes løst i grunnvannet. Symptomer på arsenikkforgiftning kjennetegnes ved magesmerter, oppkast og diare. Kronisk forgiftning av mindre doser over lengre tid kan føre til utvidede blodårer i øynene, betennelse i slimhinner, fortykkelse av huden, anemi og leverskader.
Kadmium forekommer som oftest sammen med sink i mineraler som sinkblende og sinkkarbonat. Kadmium brukes til rustbeskyttelse av jern og stål. Inntak av kadmium kan forårsake alvorlig forgiftning, lungebetennelse og nyresvikt. Ved langvarig forgiftning kan skjelettet skades.
Krom finnes generelt i mange forskjellige matvarer. Krom er nødvendig i små mengder for å hjelpe til med regulering av blodsukker. Ved for høyt inntak av krom risikerer man eksem, og økt risiko for kreft.
Kobolt brukes til konservering og sterilisering av visse matvarer. Det er også utbredt i jordskorpen i form av mineraler, og som sporgrunnstoff i jordbunden og i planter og dyr. Koboltforgiftning, som følge av koboltinntaå gjennom munnen fører til dårlig appetitt, diaré, nedsatt kroppstemperatur, og i sjeldne tilfeller dødsfall. I noen tilfeller kan koboltforgiftning også gi astma og allergier, og kardiomyopati (hjertemuskelsvekkelse).
De fleste matvarer inneholder kobber, og vi trenger kobber i små mengder via kosten. Kobber er blant annet viktig for opprettholdelse av normalt bindevev og leddfunksjon, og bidrar til regulering av kroppstemperaturen. Ved for høyt inntak av kobber kan man bli forgiftet. Symptomer på kobberforgiftning er kvalme, oppkast, svimmelhet, diaré, og metallsmak i munnen. Langvarig høyt inntak av kobber kan føre til lever-, hjerne- og/eller nerveskader.
Nikkel brukes i hovedsak i legeringer, og som belegg på metallgjenstander, som smykker og knapper. Nikkel kan fremkalle allergi og betennelser i huden, og kan i form av støv og damp fremkalle kreft.
Sink finnes i alle kroppens celler, og er en viktig komponent i over 200 av kroppens enzymer, som blant annet inngår i karbohydrat-, protein- og fett-stoffskiftet. Mangel på sink kan føre til redusert vekst, forsinket pubertet, hårtap, hudforandringer, nedsatt appetitt med mer. For stort inntak av sink kan gi negative virkninger på immunforsvaret, og man kan oppleve symptomer som oppkast, diaré, svekket bevissthet og trøtthet. Langvarig høyt inntak kan føre til blodmangel, forhøyet blodsukker, og lever- og nyreskader.
Hva kan gjøres for å unngå tungmetaller?
For å unngå tungmetaller det det viktig å unngå direkte kontakt, og oppholde seg i trygge miljøer. Dersom du ønsker å hjelpe kroppen med å kvitte seg med tungmetaller, kan produkter som chlorella, spirulina, havs alger. hvitløk og fiberrike matvarer være til nytte. Andre ting som kan hjelpe er:

Fjerne eventuelle amalgamfyllinger
Bytte ut kasseroller og stekepanner i aluminium med rustfritt stål
Benytt naturlige deodoranter og kosmetikk uten aluminium og andre tungmetaller
Unngå magesyre-produserende preparater som inneholder aluminium