Tinnitus og øresus

Hva er Candida albicans og hvorfor teste?
Candida albicans er en gjærsopp som finnes naturlig i kroppen, spesielt i tarmen, der den normalt er harmløs. Under visse forhold – som bruk av antibiotika, stress, hormonelle endringer, dårlig kosthold eller svekket immunforsvar – kan denne balansen forstyrres og føre til overvekst av Candida. Dette kan gi en rekke ubehagelige symptomer og påvirke både fordøyelse, hud og mental helse.
Candida og dens innvirkning på helsen
Overvekst av Candida kan føre til symptomer som hjernetåke, tretthet, humørsvingninger, gass, oppblåsthet, fordøyelsesbesvær, hudproblemer og sukkerbehov. Candida produserer dessuten giftstoffer som etanol og acetaldehyd, som kan belaste kroppen ytterligere. Ved å teste for candida får du en bedre forståelse av om denne ubalansen kan være en medvirkende årsak til dine plager.
Hva måles i testen?
Testen analyserer følgende gjærtyper:

Candida albicans
Candida spp. (andre Candida-arter)
Geotrichum candidum
Total gjærsopp/soppbelastning

Hvem bør ta testen?
Testen passer for deg som har vedvarende symptomer som kan knyttes til candida-overvekst, ønsker å følge opp effekten av tidligere behandling, eller har fordøyelsesproblemer og mistanke om tarmubalanser som for eksempel SIBO.
Typiske symptomer på Candida-overvekst

Hjernetåke og konsentrasjonsvansker
Tretthet og lav energi
Oppblåsthet, forstoppelse, diaré
Søtsug og ubalanse i blodsukker
Vaginal kløe eller utflod
Hudproblemer som akne, eksem eller sopp
Humørsvingninger, angst eller søvnforstyrrelser
Hyppige infeksjoner eller svekket immunforsvar

Hvordan foregår testen?
Testen for histminintoleranse måler om du har vanskelig for å bryte ned histamin.Ved et enkelt stikk i fingeren kan du få svar på om du lider av histaminintoleranse.
Etter bestilling vil du motta et test-kit som inneholder alt du trenger for gjennomføring og innsending av test, samt detaljerte instruksjoner. Testen tar du enkelt selv hjemme ved en kapillær blodprøve som tas ved et stikk i fingeren. Etter gjennomført test sender du den inn til oss for analyse, og du mottar resultatet digitalt innen 15 arbeidsdager etter vi har mottatt prøven din.
Hvem kan teste seg for histaminintoleranse?
Vanlige symptomer ved histaminintoleranse er:

Hodepine, migrene, svimmelhet
Rødhet, kløe, hevelse
Kramper, blødninger og diaré i mage/tarm
Hoste, astma, rennende nese, problemer med å svelge
Forandringer i blodtrykk, hjertebank

Det er varierende hvilke og hvor kraftige symptomer man opplever og det kan variere fra helt milde symptomer som hodepine til mer alvorlige og flere symptomer samtidig.
Histamin er en biogen amin (en naturlig substans i kroppen), som hjelper immunsystemet å forsvare seg mot fremmedlegemer. Symptomene på histaminintoleranse minner ofte om en allergisk reaksjon, som kompliserer diagnostiseringen ved at det er lett å tenke at man har allergi. Symptomene oppstår vanligvis umiddelbart etter inntak av mat/drikke med mye histamin, men det kan ta opp til to tomer før man får merkbare symptomer. Histamin er lagret i de fleste vev i kroppen, og derfor kan histaminintoleransen oppleves i mange ulike deler av kroppen. Symptomene opptrer ulikt fra person til person. For noen oppstår symptomene direkte, mens det kan ta lengre tid for andre. Ulike næringsstoffer trigger ulike reaksjoner.
Hva kan man gjøre ved histaminintoleranse?
Dersom du får påvist histaminintoleranse er det et enzym, diamin oksidase, som kan tas som tilskudd. Dette enzymet bryter ned histamin i mat. Du kan også unngå mat/drikke som har høyt innhold av histamin (se liste nedenfor). Det kan også være bakenforliggende årsaker som har ført til histaminintoleransen.
Histamin i mat
Histamin dannes hele tiden, både i romtemperatur og i kjøleskap. For å begrense dannelsen av histaminer kan du fryse ned mat/matrester direkte etter tillaging. Histaminnivået i mat og drikke varierer også etter modenhet, og dersom du har histaminintoleranse bør du unngå å spise moden og gjæret mat og fermenterte produkter som lagrede oster, alkoholholdige drikker, produkter som inneholder gjær, og fisk som ikke er helt fersk. Vi anbefaler å unngå hermetikk, halvfabrikata og ferdiglagde måltider. Nedenfor finner du en oversikt over mat / drikke med høyt innhold av histamin.

Rødvin og musserende vin (champagne)
Fisk, fiskesauser, og skalldyr, spesielt tunfisk, makrell & sardiner
Eddik (og produkter som inneholder eddik, som dressing, majones, ketchup og sennep)
Tofu og soya (soyasaus)
Pølser, kjøttpålegg, og røkte kjøttprodukter som skinke, salami og bacon
Ost og fonduer
Syltet og konservert mat, inkludert surkål
Planter i nattskygge-familien (potet, tomat, paprika og aubergin, samt spinat og ruccola)
Frukter som jordbær, ananas og banan
Bønner, kikerter, soyabønner og peanøtter
Sopp og quorn
Tørket frukt, nøtter & frø
Gjær og gjærekstrakt
Salte snacks
Godteri med konserveringsmiddel og kunstige fargestoffer
Sjokolade og andre produkter laget på kakaobønner

Frigjør histamin
Noen mat/drikkevarer frigjør histamin. Dette innebærer at de frigjør histamin i tynntarmen. Eksempel på slike er alkohol (spesielt rødvin og champagne), ost, sjømat, fisk og fiskesauser, rå og kokt pølse, samt frukt (spesielt kiwi, lime, ananas, mango, plomme, papaya, jordbær og sitrusfrukt). Tilsetningsstoffer som benzoat, sulfitter, nitritt, glutamat, kunstige fargestoffer samt hvetekim og nøtter frigjør histamin.
Histaminintoleranse
Histamin hjelper kroppen med å bekjempe patogener og toksiner, men hos noen klarer ikke kroppen å bryte ned histaminet tilstrekkelig, som gjør at inflammasjonen tar over og fører til ulike symptomer som hodepine, magesmerte og kløe. Dette kalles for histaminintoleranse, og skyldes for mye histamin i kroppen som ikke kan brytes ned, forårsaket av antigen overproduksjon (pga. andre allergier, bakterier eller blødninger i mage & tarm), eller pga. for stort inntak av histaminer fra mat/drikke. Histaminintoleranse kan også skyldes mangel på enzymet diamin oksidase (DAO), eller pga. nedsatt enzymfunksjon.
DAO, som bryter ned og uskadeliggjør histamin i mat har vi i tynntarmen. Mangel på DAO kan være medfødt, skyldes dårlig tarmflora, eller høyt alkoholinntak. Det kan også skyldes medisiner som smertestillende preparater, astmamedisiner, slimløsende middel, blodtrykksenkende medisin eller antibiotika.
Andre tester som kan være av interesse

Allergitest: Måler reaksjoner på både matvarer, pollen og dyrehår. Kan gi lignende symptomer som histaminintoleranse.
Matintoleransetest: Få innsikt i hvordan kroppen din reagerer på ulike matvarer.
Kortisoltest: Mål hvordan kroppen din håndterer stress.
Næringsstofftest: Finn ut om du får i deg tilstrekkelige mengder mineraler.

Hvordan foregår testen?
Vår tungmetall test en en urinprøve som du tar selv hjemme. Etter bestilling mottar du et test-kit som inneholder alt du trenger for gjennomføring og innsending av prøven, inkludert instruksjoner. Etter gjennomføring av testen sender du inn urinprøven til oss for analyse. Du mottar resultatet ditt digitalt på PDF så snar laboratoriet har analysert prøven din.
Hvem bør teste seg for tungmetaller?
Tungmetaller er en gruppe grunnstoffer, Noen er livsviktige i lave konsentrasjoner, men giftige i høye konsentrasjoner. Tungmetaller kan være bakenforliggende årsak for en rekke ubalanser og sykdommer. Ettersom tungmetaller kan lagres i kroppens ulike vev og organer kan de gi uspesifikke symptomer. Noen eksempler på symptomer og som kan skyldes tungmetaller er:

Hormonelle ubalanser (alt fra problemer skjoldbruskkjertel, til PMS og humørsvingninger).
Autisme
Hudproblemer
Alzheimer’s / demens
Parkinsons
Autoimmune sykdommer
Leverproblemer
Nyreproblemer

...og mye mer.
Tungmetaller
Tungmetaller er ett av vår tids store helseproblemer. Ioniserte tungmetaller som arsenikk, kadmium, bly, kvikksølv og aluminium fører til store mengder frie radikaler i kroppen, og mange forskere mener dette er årsaken til flere kroniske sykdommer.
Tungmetaller er ioniske metaller som sjelden finnes i ren form, men som det er en viss mengde av i naturen. Tungmetallene arsenikk, kadmium, bly, nikkel, aluminium, kvikksølv og jern er elektromagnetisk aktive og kan samle seg i kroppen og skape store mengder frie radikaler. De fleste tungmetallene får vi i oss fra ulike miljøgifter som vi puster inn. Tungmetall kan også havne i jord og vann, og vi kan få det i oss ved det vi spiser og drikker. Når vi får tungmetaller i kroppen, vil de samle seg i hjernen, nyrene og immunsystemet, og kan føre til ubalanser og forstyrrelser med en mengde ulike symptomer. Symptomene er gjerne diffuse og kan gi alt fra fertilitetsproblemer til eksem og psykiske lidelser som angst og depresjon.
Skadelige tungmetaller
Tungmetallet bly finner vi i luften vi puster inn, forårsaket av utslipp fra industri, luftforurensning, vannforurensning, leketøy av bly, etnisk medisin, kosmetikk og pesticider med mer.
Bly omsettes ikke i kroppen, men kan hope seg opp og forårsake skade på organer. Blyforgiftning kan gi skade på nervesystemet, beinmargen, lever, nyre og i hormonproduserende organer.
Kvikksølv brukes i barometer og blodtrykksmålere, og det finnes små mengder i enkelte lyspærer. Organiske kvikksølvforbindelse kan dannes fra kvikksølvforbindelser av bakterier i jord og vann og tas opp i næringskjeden. Mennesker kan få i seg disse kvikksølvforbindelsene ved for eksempel inntak av fisk fra kvikksølvforurensede innsjøer. Symptomer på kvikksølvforgiftning er metallsmak i munnen, betente slimhinner, skjelvinger i muskulatur, sviktende finmotorikk og nyresvikt.
Aluminium er et vanlig tungmetall i jordskorpen, og finnes naturlig i frukt, grønnsaker, korn, frø og drikkevann. Det brukes også som tilsetningsstoffer i kjøkkenutstyr som gryter og aluminiumsfolie, og som farge- og virkestoff i kosmetikk, samt i antiperspiranter. For mye aluminium kan gi skader på nervesystemet, og forårsake lav sædkvalitet hos menn.
Arsenikk er et meget giftig tungmetall som i verste fall kan fremkalle kreft ved lang tids eksponering. Arsenikk som er kommet inn i kroppen samles opp i lever, nyrer, benvev, hud og hår, og kan skilles ut gjennom nyrene, tarmen og huden. Arsenikk forekommer naturlig i bergarter, og kan finnes løst i grunnvannet. Symptomer på arsenikkforgiftning kjennetegnes ved magesmerter, oppkast og diare. Kronisk forgiftning av mindre doser over lengre tid kan føre til utvidede blodårer i øynene, betennelse i slimhinner, fortykkelse av huden, anemi og leverskader.
Kadmium forekommer som oftest sammen med sink i mineraler som sinkblende og sinkkarbonat. Kadmium brukes til rustbeskyttelse av jern og stål. Inntak av kadmium kan forårsake alvorlig forgiftning, lungebetennelse og nyresvikt. Ved langvarig forgiftning kan skjelettet skades.
Krom finnes generelt i mange forskjellige matvarer. Krom er nødvendig i små mengder for å hjelpe til med regulering av blodsukker. Ved for høyt inntak av krom risikerer man eksem, og økt risiko for kreft.
Kobolt brukes til konservering og sterilisering av visse matvarer. Det er også utbredt i jordskorpen i form av mineraler, og som sporgrunnstoff i jordbunden og i planter og dyr. Koboltforgiftning, som følge av koboltinntaå gjennom munnen fører til dårlig appetitt, diaré, nedsatt kroppstemperatur, og i sjeldne tilfeller dødsfall. I noen tilfeller kan koboltforgiftning også gi astma og allergier, og kardiomyopati (hjertemuskelsvekkelse).
De fleste matvarer inneholder kobber, og vi trenger kobber i små mengder via kosten. Kobber er blant annet viktig for opprettholdelse av normalt bindevev og leddfunksjon, og bidrar til regulering av kroppstemperaturen. Ved for høyt inntak av kobber kan man bli forgiftet. Symptomer på kobberforgiftning er kvalme, oppkast, svimmelhet, diaré, og metallsmak i munnen. Langvarig høyt inntak av kobber kan føre til lever-, hjerne- og/eller nerveskader.
Nikkel brukes i hovedsak i legeringer, og som belegg på metallgjenstander, som smykker og knapper. Nikkel kan fremkalle allergi og betennelser i huden, og kan i form av støv og damp fremkalle kreft.
Sink finnes i alle kroppens celler, og er en viktig komponent i over 200 av kroppens enzymer, som blant annet inngår i karbohydrat-, protein- og fett-stoffskiftet. Mangel på sink kan føre til redusert vekst, forsinket pubertet, hårtap, hudforandringer, nedsatt appetitt med mer. For stort inntak av sink kan gi negative virkninger på immunforsvaret, og man kan oppleve symptomer som oppkast, diaré, svekket bevissthet og trøtthet. Langvarig høyt inntak kan føre til blodmangel, forhøyet blodsukker, og lever- og nyreskader.
Hva kan gjøres for å unngå tungmetaller?
For å unngå tungmetaller det det viktig å unngå direkte kontakt, og oppholde seg i trygge miljøer. Dersom du ønsker å hjelpe kroppen med å kvitte seg med tungmetaller, kan produkter som chlorella, spirulina, havs alger. hvitløk og fiberrike matvarer være til nytte. Andre ting som kan hjelpe er:

Fjerne eventuelle amalgamfyllinger
Bytte ut kasseroller og stekepanner i aluminium med rustfritt stål
Benytt naturlige deodoranter og kosmetikk uten aluminium og andre tungmetaller
Unngå magesyre-produserende preparater som inneholder aluminium

Hvilke markører som analyseres

Folsyre/Folat (vitamin B9)
Kobalamin (vitamin B12)
Vitamin D3 (25OH)
Vitamin E (alfa-tokoferol)
Koenzym Q10

Hvordan fungerer testen?
Testen er en blodprøve som tas opp hjemme via et stikk i fingeren og deretter presser du ut blod som du drypper i et rør. Testen må tas på tom mage om morgenen. Prøven sendes deretter til laboratoriet for analyse og du vil motta svaret ditt digitalt så snart laben har analysert prøven din. Frakt til laboratoriet er inkludert i prisen.
Hva er folat/folsyre?
Folat eller folsyre (syntetisk folat) også kjent som vitamin B9 er en viktig faktor for vekst og er en forutsetning for dannelse av røde blodlegemer og for normal celledeling.
Hvorfor analysere folat/folsyre?
Folat/folsyre analyseres for å fastslå en mulig folatmangel. De vanligste årsakene til folatmangel er som følger:

Cøliaki - dominerende årsak, ofte med samtidig B12 og jernmangel
Graviditet - økt behov
Hemolytisk anemi - økt behov
Nyresvikt

Hva er vitamin B12?
Vitamin B12, også kjent som kobalamin, er 1 av 8 B-vitaminer. Alle B-vitaminer hjelper kroppen å omdanne maten vi spiser til energi. B-vitaminer er også nødvendig for sunn hud, hår, øyne og normal leverfunksjon. De hjelper også nervesystemet til å fungere normalt.
Hvorfor trenger vi vitamin B12?
Vitamin B12 er et spesielt viktig vitamin for å opprettholde sunne nerveceller, og det hjelper med produksjonen av DNA og RNA. Vitamin B12 jobber tett sammen med vitamin B9, også kalt folat eller folsyre (en syntetisk form for folat), for å lage røde blodceller og opprettholde en normal blodtelling.
Sammenhengen mellom vitamin B12 og folat
Vitamin B12 og folat jobber sammen for å produsere S-adenosylmetionin (SAMe). SAMe er kroppens universelle metyldonor og spiller en rolle i immunsystemet, vedlikeholder cellemembraner og bidrar til å produsere og bryte ned kjemikalier i hjernen, som dopamin, serotonin og melatonin. Mangel på enten vitamin B12 og/eller folat kan redusere nivåene av SAMe i kroppen.
Vitamin B12, B6 og B9 (folat) jobber også sammen for å opprettholde homocystein innen normalområdet. Høye nivåer av homocystein er assosiert med kardiovaskulær sykdom. Men vitenskapen har ikke helt klart å fastslå om homocystein er en årsak til kardiovaskulær sykdom eller bare en markør som indikerer at noen kan ha hjerte- og karsykdommer. Mer forskning er nødvendig for å fastslå dette.
Folat/folsyre kan maskere B12-mangel
Folat/folsyre (vitamin B9), spesielt når det tas i høye doser, kan maskere symptomene på vitamin B12-mangel. Faren med dette er at man uten symptomer kan gå rundt med B12-mangel og ikke vite om det, og kan dermed risikere å utvikle mer alvorlige konsekvenser, f.eks. nerveskade som er irreversibel.
Hva er vitamin D?
I motsetning til hva navnet antyder, er vitamin D et steroidhormon. Vitamin D har stor innvirkning på helsen vår fordi det påvirker hundrevis av gener i de fleste av kroppens celler. Vitamin D påvirker kroppens evne til å ta opp fosfor og kalsium, som er nødvendige stoffer for normal beinstruktur og normale tenner. Vitamin D spiller også en viktig rolle i immunsystemets normale funksjon.
Når vi oppholder oss utendørs om sommeren bygger vi opp et lag med vitamin D som kroppen så forbruker i den mørke delen av året. Kroppen lagrer da vitamin D i cirka tre måneder (personlig variasjon oppstår) så det er ikke før tre måneder etter de solfylte månedene at vi føler lavt vitamin D-nivå.
Hvorfor analysere vitamin D?
Vitamin D er en viktig komponent i kroppens metabolisme og mangel på vitamin D spiller en rolle i mange sykdommer. Risikoen for infeksjonssykdommer samt vinter- og vårdepresjoner, multippel sklerose, kreft, diabetes, hjerte- og karsykdommer, osteoporose, generell plager og overvekt kan øke ved D-vitaminmangel.
Hva er vitamin E?
Vitamin E er et fettløselig vitamin som forekommer i flere ulike former, hvorav alfa-tokoferol er den vanligste formen. Den primære rollen til vitamin E i kroppen er å fungere som en antioksidant for å beskytte kroppens celler mot frie radikaler som forårsaker oksidativt stress. Vitamin E spiller også en rolle i immunsystemet og kan forebygge blodpropp.
Hvorfor analysere vitamin E?
Vitamin E spiller en viktig rolle som antioksidant i kroppen og bidrar også til normal immunfunksjon.
Hva er Q10?
Koenzym Q10 er et koenzym og en antioksidant som produseres naturlig i kroppen og bidrar til cellenes energiomsetning. Kroppens Q10-nivåer avtar med økende alder, og personer over 50 har generelt lavere Q10-nivåer.
Hvorfor analysere Q10?
Q10 spiller en viktig rolle i cellulær energimetabolisme og høye/normale nivåer er assosiert med sunn aldring.