Hippursyre er en metabolsk forbindelse dannet i leveren ved sammenbinding av benzosyre med glycin. Den reflekterer både avgiftningskapasitet og mikrobiell aktivitet i tarmen. Forhøyede nivåer kan indikere økt mikrobiell fermentering, eksponering for visse mattilsetninger eller en aktiv avgiftningsrespons. Lave konsentrasjoner kan sees ved redusert leverkonjugeringskapasitet eller lav mikrobiell produksjon av forløpere.

Økte nivåer av hippursyre kan tyde på økt mikrobiell fermentering, eksponering for tilsetningsstoffer i mat (slik som benzoater), eller en aktiv avgiftningsrespons. Lave nivåer kan forekomme ved redusert leverkonjugeringskapasitet eller utilstrekkelig mikrobiell produksjon av forløpere.
Testing av hippursyre kan være nyttig for personer med tegn på leveroverbelastning, kjemisk sensitivitet eller fordøyelsesubalanse. Det kan også bidra til å vurdere effektiviteten av avgiftning og mikrobiell aktivitet i tarmen.
Nivåene påvirkes både av tarmmikrobenes metabolisme og leverens konjugasjonsprosesser. Kosthold, toksineksponering, mikrobielt sammensetning og næringstilgjengelighet (spesielt glysin) spiller alle en viktig rolle i å bestemme konsentrasjonen av hippursyre.
Ja. Å støtte leverens avgiftning med tilstrekkelig væskeinntak, antioksidanter og nok glysin og B-vitaminer kan fremme sunn konjugering. Å opprettholde balansen i tarmens mikrobiota gjennom fiberrik mat og minimere eksponering for kunstige tilsetningsstoffer bidrar også til optimale nivåer.
