Signalsubstanser Pluss

Hva er signalsubstanser

Signalsubstanser er veldig viktig for våre følelser og atferd, og tilstander som depresjon som kan ha en direkte sammenheng med signalsubstansene. Stress, om det er psykisk, fysisk eller mentalt, kan påvirke balansen av signalsubstansene våre. Signalsubstanser er det samme som nevrotransmittere, og er molekyler som formidler nervesignaler mellom nerveceller i nervesystemet vårt.

Denne testen inkluderer måling av GABA, glutaminsyre/glutamat, serotonin, dopamin, adrenalin og noradrenalin. Vi tilbyr også en mindre test uten GABA og glutaminsyre/glutamat som du finner her.

GABA

GABA er den viktigste hemmende substansen i sentralnervesystemet. GABA demper stressresponsen vår, og er nødvendig for at vi skal kunne sove godt, for appetittregulering, for blodtrykk i tillegg til at den demper angst. GABA syntetiseres av glutaminsyre.

GABA virker beroligende og avslappende og kan dempe epileptisk aktivitet. Velfungerende søvn er noe av det viktigste for restitusjon og ubalanse i GABA kan dermed spille en stor rolle i hvordan vi føler oss. Lave nivåer av GABA kan korrigeres ved ekstra tilskudd.

Glutaminsyre/Glutamat

Glutaminsyre/Glutamat (må ikke forveksles med aminosyren glutamin) er viktig for det kognitive, innlæring, hukommelse og mototikk. Det er den viktigste eksitatoriske signalsubstansen og den signalsubstansen vi har i størst mengde i hjernen. Glutamat er nødvendig for at nervesignalene mellom cellene skal nå frem. Ved langvarig stress er glutaminsyre ofte forhøyet.

Mange tenker på glutamat som et tilsetningsstoff. Glutamat finnes naturlig i kjøtt, grønnsaker, hvete og soya, og brukes også som tilsetningsstoff dor å forbedre smaken. Glutamat kan ikke brukes i babymat.

Serotonin

Serotonin er en viktig signalsubstans for vårt velbehag og er en forløper til melatonin som er nødvendig for søvn, samt antagonist til kortisol. Serotonin er mest kjent for sin påvirkning på humøret, men påvirker også søvn, tarmperistaltikk, appetitt og blodtrykk.

• Angstdempende
• Antidepressivt
• Humørforhøyende
• Avslappende
• Søvnregulerende
• Appetittregulerende

Lave nivåer forbindes med for eksempel fedme, depresjon, angst, søvnproblemer, tvangstanker/tvangsoppførsel og migrene.

Stress påvirker nivåene av serotonin, og de kan både høynes og senkes; ved akutt stress stiger serotoninnivået først, mens ved langvarig stress produseres det mindre serotonin samtidig som det brukes mer av det, noe som fører til at nivåene synker.

Dopamin

Dopamin er nødvendig for driv og motivasjon, for konsentrasjon og for det kognitive. Dopamin kalles ofte for «belønningshormonet», og får oss til å føle oss bra ved riktige nivåer, mens lave nivåer kan, som serotonin, gjøre at vi føler oss dårlig og forbindes med depresjon, nedsatt motorikk, tvangstanker og vanedannende oppførsel. Ved sykdommen Parkinsons dør de nervecellene som produserer dopamin, noe som fører til skjelvingene som opptrer ved Parkinsons.

For høye nivåer av dopamin kan føre til hukommelsesproblemer, angst, hyperaktivitet og humørsvingninger. Det er en direkte sammenheng mellom misbruk og dopamin, som en måte å frigjøre mer dopamin på, da det har oppstått en endring av hjernens belønningssystem.

Adrenalin

Adrenalin produseres i binyremargen og påvirker mental aktivitet, puls og blodtrykk. Truende og stressende situasjoner kan trigge utskillelse av adrenalin

Noradrenalin

Noradrenalin regnes som en aktiverende signalsubstans og øker blodtrykket. Sammen med dopamin har noradrenalin en positiv virkning på motivasjon, konsentrasjon og motorikk. Noradrenalin øker ved stress og er et forstadium til adrenalin.

Hvordan foregår prøven

Prøven er en enkel urinprøve som du tar selv hjemme. Du skal ta urin på morgenen fra andre gangen du tisser. Du skal ikke ta prøven fra den første urinen (f.eks. direkte etter du står opp), men tas fra neste gang du tisser. Prøven sender du deretter inn til vårt laboratorium for analyse, og du vil motta resultatet digitalt.