Hodepine og migrene

Hvordan foregår testen?
Testen for histminintoleranse måler om du har vanskelig for å bryte ned histamin.Ved et enkelt stikk i fingeren kan du få svar på om du lider av histaminintoleranse.
Etter bestilling vil du motta et test-kit som inneholder alt du trenger for gjennomføring og innsending av test, samt detaljerte instruksjoner. Testen tar du enkelt selv hjemme ved en kapillær blodprøve som tas ved et stikk i fingeren. Etter gjennomført test sender du den inn til oss for analyse, og du mottar resultatet digitalt innen 15 arbeidsdager etter vi har mottatt prøven din.
Hvem kan teste seg for histaminintoleranse?
Vanlige symptomer ved histaminintoleranse er:

Hodepine, migrene, svimmelhet
Rødhet, kløe, hevelse
Kramper, blødninger og diaré i mage/tarm
Hoste, astma, rennende nese, problemer med å svelge
Forandringer i blodtrykk, hjertebank

Det er varierende hvilke og hvor kraftige symptomer man opplever og det kan variere fra helt milde symptomer som hodepine til mer alvorlige og flere symptomer samtidig.
Histamin er en biogen amin (en naturlig substans i kroppen), som hjelper immunsystemet å forsvare seg mot fremmedlegemer. Symptomene på histaminintoleranse minner ofte om en allergisk reaksjon, som kompliserer diagnostiseringen ved at det er lett å tenke at man har allergi. Symptomene oppstår vanligvis umiddelbart etter inntak av mat/drikke med mye histamin, men det kan ta opp til to tomer før man får merkbare symptomer. Histamin er lagret i de fleste vev i kroppen, og derfor kan histaminintoleransen oppleves i mange ulike deler av kroppen. Symptomene opptrer ulikt fra person til person. For noen oppstår symptomene direkte, mens det kan ta lengre tid for andre. Ulike næringsstoffer trigger ulike reaksjoner.
Hva kan man gjøre ved histaminintoleranse?
Dersom du får påvist histaminintoleranse er det et enzym, diamin oksidase, som kan tas som tilskudd. Dette enzymet bryter ned histamin i mat. Du kan også unngå mat/drikke som har høyt innhold av histamin (se liste nedenfor). Det kan også være bakenforliggende årsaker som har ført til histaminintoleransen.
Histamin i mat
Histamin dannes hele tiden, både i romtemperatur og i kjøleskap. For å begrense dannelsen av histaminer kan du fryse ned mat/matrester direkte etter tillaging. Histaminnivået i mat og drikke varierer også etter modenhet, og dersom du har histaminintoleranse bør du unngå å spise moden og gjæret mat og fermenterte produkter som lagrede oster, alkoholholdige drikker, produkter som inneholder gjær, og fisk som ikke er helt fersk. Vi anbefaler å unngå hermetikk, halvfabrikata og ferdiglagde måltider. Nedenfor finner du en oversikt over mat / drikke med høyt innhold av histamin.

Rødvin og musserende vin (champagne)
Fisk, fiskesauser, og skalldyr, spesielt tunfisk, makrell & sardiner
Eddik (og produkter som inneholder eddik, som dressing, majones, ketchup og sennep)
Tofu og soya (soyasaus)
Pølser, kjøttpålegg, og røkte kjøttprodukter som skinke, salami og bacon
Ost og fonduer
Syltet og konservert mat, inkludert surkål
Planter i nattskygge-familien (potet, tomat, paprika og aubergin, samt spinat og ruccola)
Frukter som jordbær, ananas og banan
Bønner, kikerter, soyabønner og peanøtter
Sopp og quorn
Tørket frukt, nøtter & frø
Gjær og gjærekstrakt
Salte snacks
Godteri med konserveringsmiddel og kunstige fargestoffer
Sjokolade og andre produkter laget på kakaobønner

Frigjør histamin
Noen mat/drikkevarer frigjør histamin. Dette innebærer at de frigjør histamin i tynntarmen. Eksempel på slike er alkohol (spesielt rødvin og champagne), ost, sjømat, fisk og fiskesauser, rå og kokt pølse, samt frukt (spesielt kiwi, lime, ananas, mango, plomme, papaya, jordbær og sitrusfrukt). Tilsetningsstoffer som benzoat, sulfitter, nitritt, glutamat, kunstige fargestoffer samt hvetekim og nøtter frigjør histamin.
Histaminintoleranse
Histamin hjelper kroppen med å bekjempe patogener og toksiner, men hos noen klarer ikke kroppen å bryte ned histaminet tilstrekkelig, som gjør at inflammasjonen tar over og fører til ulike symptomer som hodepine, magesmerte og kløe. Dette kalles for histaminintoleranse, og skyldes for mye histamin i kroppen som ikke kan brytes ned, forårsaket av antigen overproduksjon (pga. andre allergier, bakterier eller blødninger i mage & tarm), eller pga. for stort inntak av histaminer fra mat/drikke. Histaminintoleranse kan også skyldes mangel på enzymet diamin oksidase (DAO), eller pga. nedsatt enzymfunksjon.
DAO, som bryter ned og uskadeliggjør histamin i mat har vi i tynntarmen. Mangel på DAO kan være medfødt, skyldes dårlig tarmflora, eller høyt alkoholinntak. Det kan også skyldes medisiner som smertestillende preparater, astmamedisiner, slimløsende middel, blodtrykksenkende medisin eller antibiotika.
Andre tester som kan være av interesse

Allergitest: Måler reaksjoner på både matvarer, pollen og dyrehår. Kan gi lignende symptomer som histaminintoleranse.
Matintoleransetest: Få innsikt i hvordan kroppen din reagerer på ulike matvarer.
Kortisoltest: Mål hvordan kroppen din håndterer stress.
Næringsstofftest: Finn ut om du får i deg tilstrekkelige mengder mineraler.

Fruktoseintoleransetest – få en dypere forståelse av din helse
GetTesteds Fruktoseintoleransetest er en pustetest som måler din evne til å bryte ned fruktose. Testen gir svar på fruktosemalabsorpsjon, som kan forårsake mageproblemer og andre symptomer. I motsetning til tester som kun måler genetiske disposisjoner, viser denne testen hvordan kroppen din faktisk håndterer fruktose, uavhengig av årsak.
Hvordan fungerer testen?
Fruktoseintoleransetest utføres ved å samle pust i fire prøver over tre timer. For å sikre nøyaktige resultater, bør du:

Faste før testen og unngå mat og drikke som inneholder fruktose.
Samle prøvene etter instruksjonene i testpakken.

Etter at prøvene er samlet inn, sendes de til vårt laboratorium for analyse. Resultatene leveres digitalt, slik at du raskt får innsikt i kroppens evne til å håndtere fruktose.
Hva er fruktoseintoleranse?
Fruktoseintoleranse oppstår når kroppen ikke kan bryte ned eller absorbere fruktose på grunn av mangel på enzymet fruktose-1,6-bisfosfat aldolase. Dette kan føre til at fruktose hoper seg opp i kroppen og gir symptomer som:

Magesmerter, gass og oppblåsthet
Diaré
Hodepine og tretthet

Tilstanden kan være arvelig og deles inn i:

Essensiell fruktosuri: En mild form som vanligvis ikke krever behandling.
Medfødt fruktoseintoleranse: En alvorlig enzymmangel som kan gi alvorlige helseproblemer hvis ubehandlet.

Hvorfor teste for fruktoseintoleranse?
Denne testen er ideell for deg som opplever mageproblemer etter inntak av fruktose eller mistenker fruktoseintoleranse. Den gir innsikt i om symptomer som magesmerter, diaré eller oppblåsthet skyldes fruktose eller andre tilstander. Fruktoseintoleranse kan også oppstå sammen med laktoseintoleranse, og det kan være nyttig å teste begge.
Symptomer og langtidsvirkninger
Lider du av ubehandlet fruktoseintoleranse, kan langvarig inntak av fruktose føre til:

Skader på lever og nyrer
Kortpustethet og tretthet
Alvorlige symptomer som skjelvinger, anfall og unormal svette

Fruktoseintoleranse kan også forverres etter infeksjoner eller antibiotikabruk.

Hva er signalsubstanser
Signalsubstanser er veldig viktig for våre følelser og atferd, og tilstander som depresjon som kan ha en direkte sammenheng med signalsubstansene. Stress, om det er psykisk, fysisk eller mentalt, kan påvirke balansen av signalsubstansene våre. Signalsubstanser er det samme som nevrotransmittere, og er molekyler som formidler nervesignaler mellom nerveceller i nervesystemet vårt.
Denne testen inkluderer måling av GABA, glutaminsyre/glutamat, serotonin, dopamin, adrenalin og noradrenalin. Vi tilbyr også en mindre test uten GABA og glutaminsyre/glutamat som du finner her.
GABA
GABA er den viktigste hemmende substansen i sentralnervesystemet. GABA demper stressresponsen vår, og er nødvendig for at vi skal kunne sove godt, for appetittregulering, for blodtrykk i tillegg til at den demper angst. GABA syntetiseres av glutaminsyre.
GABA virker beroligende og avslappende og kan dempe epileptisk aktivitet. Velfungerende søvn er noe av det viktigste for restitusjon og ubalanse i GABA kan dermed spille en stor rolle i hvordan vi føler oss. Lave nivåer av GABA kan korrigeres ved ekstra tilskudd.
Glutaminsyre/Glutamat
Glutaminsyre/Glutamat (må ikke forveksles med aminosyren glutamin) er viktig for det kognitive, innlæring, hukommelse og mototikk. Det er den viktigste eksitatoriske signalsubstansen og den signalsubstansen vi har i størst mengde i hjernen. Glutamat er nødvendig for at nervesignalene mellom cellene skal nå frem. Ved langvarig stress er glutaminsyre ofte forhøyet.
Mange tenker på glutamat som et tilsetningsstoff. Glutamat finnes naturlig i kjøtt, grønnsaker, hvete og soya, og brukes også som tilsetningsstoff dor å forbedre smaken. Glutamat kan ikke brukes i babymat.
Serotonin
Serotonin er en viktig signalsubstans for vårt velbehag og er en forløper til melatonin som er nødvendig for søvn, samt antagonist til kortisol. Serotonin er mest kjent for sin påvirkning på humøret, men påvirker også søvn, tarmperistaltikk, appetitt og blodtrykk.

Angstdempende
Antidepressivt
Humørforhøyende
Avslappende
Søvnregulerende
Appetittregulerende

Lave nivåer forbindes med for eksempel fedme, depresjon, angst, søvnproblemer, tvangstanker/tvangsoppførsel og migrene.
Stress påvirker nivåene av serotonin, og de kan både høynes og senkes; ved akutt stress stiger serotoninnivået først, mens ved langvarig stress produseres det mindre serotonin samtidig som det brukes mer av det, noe som fører til at nivåene synker.
Dopamin
Dopamin er nødvendig for driv og motivasjon, for konsentrasjon og for det kognitive. Dopamin kalles ofte for «belønningshormonet», og får oss til å føle oss bra ved riktige nivåer, mens lave nivåer kan, som serotonin, gjøre at vi føler oss dårlig og forbindes med depresjon, nedsatt motorikk, tvangstanker og vanedannende oppførsel. Ved sykdommen Parkinsons dør de nervecellene som produserer dopamin, noe som fører til skjelvingene som opptrer ved Parkinsons.
For høye nivåer av dopamin kan føre til hukommelsesproblemer, angst, hyperaktivitet og humørsvingninger. Det er en direkte sammenheng mellom misbruk og dopamin, som en måte å frigjøre mer dopamin på, da det har oppstått en endring av hjernens belønningssystem.
Adrenalin
Adrenalin produseres i binyremargen og påvirker mental aktivitet, puls og blodtrykk. Truende og stressende situasjoner kan trigge utskillelse av adrenalin
Noradrenalin
Noradrenalin regnes som en aktiverende signalsubstans og øker blodtrykket. Sammen med dopamin har noradrenalin en positiv virkning på motivasjon, konsentrasjon og motorikk. Noradrenalin øker ved stress og er et forstadium til adrenalin.
Hvordan foregår prøven
Prøven er en enkel urinprøve som du tar selv hjemme. Du skal ta urin på morgenen fra andre gangen du tisser. Du skal ikke ta prøven fra den første urinen (f.eks. direkte etter du står opp), men tas fra neste gang du tisser. Prøven sender du deretter inn til vårt laboratorium for analyse, og du vil motta resultatet digitalt.