Bestill før kl. 14.30 - pakken din sendes samme dag!

Søvnløshet kan opptre på mange ulike måter, avhengig av personen og tilstandens alvorlighetsgrad. Noen vanlige symptomer på søvnløshet inkluderer:
Søvnløshet kan skyldes en rekke ulike faktorer, inkludert:
Behandling av søvnproblemer fra et funksjonsmedisinsk perspektiv innebærer vanligvis en kombinasjon av livsstilsendringer, kostholdsjusteringer og personlig tilpassede kosttilskudd eller legemidler. Noen vanlige tilnærminger for søvnløshet kan inkludere:
Hvordan gjennomføres testen?
Kortisoltesten er en enkel spyttprøve (salivatest) som du tar hjemme. Du samler inn saliva i prøverør ved sju ulike tidspunkter i løpet av en 12-timersperiode. De tre første morgenprøvene slås sammen til én samlet verdi. Totalt vil analysesvaret vise fem ulike måleverdier: en morgenverdi, en 2 timer etter, en 5 timer etter, en 8 timer etter og en 12 timer etter du sto opp. Etter innsamling sendes prøvene til laboratoriet i den forhåndsfrankerte konvolutten, og resultatene leveres digitalt.
Om kortisol
Kortisol er et livsviktig hormon som produseres i binyrene og er mest kjent som kroppens "stresshormon". Det spiller en avgjørende rolle i reguleringen av stoffskiftet, immunforsvaret, blodtrykk, søvn-våkenhetssyklus og kroppens reaksjon på stress. Kortisol bidrar til nedbrytning av fett, karbohydrater og proteiner for å frigjøre energi i stressituasjoner. Normalt er kortisolnivået høyest om morgenen og lavest om kvelden.
Forhøyede eller lave verdier kan være skadelige og bør ikke ignoreres. Langvarig høye verdier kan blant annet føre til overvekt, svekket insulinfølsomhet, diabetes type 2 og høyt blodtrykk. Lave verdier kan gi symptomer som tretthet, menstruasjonsforstyrrelser og i alvorlige tilfeller binyrebarksvikt (Addisons sykdom).
Svingninger i kortisolnivået
Kortisolnivået varierer naturlig gjennom døgnet. Høye nivåer om morgenen hjelper deg å våkne og få energi, mens lave verdier om kvelden bidrar til søvn. Fysiske og psykiske stressfaktorer, infeksjoner, feber og høyt adrenalin kan øke kortisolproduksjonen. Langvarig ubalanse, enten for høyt eller for lavt, kan ha negativ helsepåvirkning og krever oppfølging.
Symptomer på høyt kortisol
Utmattelse
Lav sexlyst
Vektøkning
Søvnproblemer
Høyt blodtrykk
Svekket immunforsvar
Symptomer på lavt kortisol
Menstruasjonsforstyrrelser
Tretthet
Muskelsvakhet
Lavt blodtrykk
Nedsatt appetitt
Kvalme
Hvorfor teste kortisol?
Ved å teste kortisolnivået gjennom døgnet får du innsikt i hvordan kroppen din reagerer på stress og regulerer energi. Det kan gi verdifull informasjon ved mistanke om stressrelaterte plager, hormonell ubalanse, tretthet, søvnproblemer eller lavt energinivå. Testen kan også bidra i utredning av tilstander som binyrebarksvikt, Cushings syndrom eller langvarig utmattelse.
Hvordan foregår testingen
Vår melatonin test er en spyttprøve som du tar selv hjemme. Etter bestilling mottar du et test-kit som inneholder alt du trenger for gjennomføring og innsending av prøven, samt detaljerte instruksjoner. Etter gjennomført test sender du inn prøven din for analyse. Du mottar resultatet ditt digitalt som PDF, så snart laboratoriet har analysert ferdig prøven din.
OBS: Denne testen må tas og sendes inn på mandager for å sikre at den blir analysert før helgen grunnet holdbarhet på prøven.
Om melatonin
Melatonin er et hormon som dannes i hjernen og i netthinnen i øyet. Hovedfunksjonen til melatonin er regulering av søvn og døgnrytme. Melatoninutskillelsen er høyest om natten og lavest på dagen, og utskillelsen kontrolleres av mengde lys som når øyet. Ved lav melatoninproduksjon kan det være vanskelig å sovne.
Dersom du sliter med innsovning eller dårlig søvn kan det skyldes melatonin.Vår melatonin test gir deg svar på om du har lave nivåer av serotonin i kroppen. Ved lave nivåer kan man ta tilskudd av melatonin før leggetid for å lettere sovne.
Melatonin har også andre virkninger i kroppen, og spiller inn i regulering av hormoner, blodtrykk og kroppstemperatur. Det er også koblinger mellom lave nivåer av melatonin og depresjon.
Mangel på melatonin
Hormonet melatonin dannes fra aminosyren tryptofan, som kroppen selv produserer i pinealkjertelen. Utover mot kvelden når nivået av melatonin stiger, sender kroppen ut signaler om at det er tid for å sove, og gjør at man kjenner seg trøtt. Nedstatt melatoninutskillelse kan føre til søvnvansker. Nedsatt og forstyrret melatoninsyklus kan skyldes ulike faktorer som blindhet, jetlag, overgangsalder, økende alder og nattevakter med mer. Ved søvnproblemer kan man innta melatonin i form av kosttilskudd før leggetid.
Produksjonen av melatonin påvirkes av blant annet kunstig lys, trening , årstider og alderdom. Ved å teste deg for eventuelle ubalanser i melatonin kan du finne riktig behandling for å forbedre søvn.
Hva er signalsubstanser
Signalsubstanser er veldig viktig for våre følelser og atferd, og tilstander som depresjon som kan ha en direkte sammenheng med signalsubstansene. Stress, om det er psykisk, fysisk eller mentalt, kan påvirke balansen av signalsubstansene våre. Signalsubstanser er det samme som nevrotransmittere, og er molekyler som formidler nervesignaler mellom nerveceller i nervesystemet vårt.
Denne testen inkluderer måling av GABA, glutaminsyre/glutamat, serotonin, dopamin, adrenalin og noradrenalin. Vi tilbyr også en mindre test uten GABA og glutaminsyre/glutamat som du finner her.
GABA
GABA er den viktigste hemmende substansen i sentralnervesystemet. GABA demper stressresponsen vår, og er nødvendig for at vi skal kunne sove godt, for appetittregulering, for blodtrykk i tillegg til at den demper angst. GABA syntetiseres av glutaminsyre.
GABA virker beroligende og avslappende og kan dempe epileptisk aktivitet. Velfungerende søvn er noe av det viktigste for restitusjon og ubalanse i GABA kan dermed spille en stor rolle i hvordan vi føler oss. Lave nivåer av GABA kan korrigeres ved ekstra tilskudd.
Glutaminsyre/Glutamat
Glutaminsyre/Glutamat (må ikke forveksles med aminosyren glutamin) er viktig for det kognitive, innlæring, hukommelse og mototikk. Det er den viktigste eksitatoriske signalsubstansen og den signalsubstansen vi har i størst mengde i hjernen. Glutamat er nødvendig for at nervesignalene mellom cellene skal nå frem. Ved langvarig stress er glutaminsyre ofte forhøyet.
Mange tenker på glutamat som et tilsetningsstoff. Glutamat finnes naturlig i kjøtt, grønnsaker, hvete og soya, og brukes også som tilsetningsstoff dor å forbedre smaken. Glutamat kan ikke brukes i babymat.
Serotonin
Serotonin er en viktig signalsubstans for vårt velbehag og er en forløper til melatonin som er nødvendig for søvn, samt antagonist til kortisol. Serotonin er mest kjent for sin påvirkning på humøret, men påvirker også søvn, tarmperistaltikk, appetitt og blodtrykk.
Angstdempende
Antidepressivt
Humørforhøyende
Avslappende
Søvnregulerende
Appetittregulerende
Lave nivåer forbindes med for eksempel fedme, depresjon, angst, søvnproblemer, tvangstanker/tvangsoppførsel og migrene.
Stress påvirker nivåene av serotonin, og de kan både høynes og senkes; ved akutt stress stiger serotoninnivået først, mens ved langvarig stress produseres det mindre serotonin samtidig som det brukes mer av det, noe som fører til at nivåene synker.
Dopamin
Dopamin er nødvendig for driv og motivasjon, for konsentrasjon og for det kognitive. Dopamin kalles ofte for «belønningshormonet», og får oss til å føle oss bra ved riktige nivåer, mens lave nivåer kan, som serotonin, gjøre at vi føler oss dårlig og forbindes med depresjon, nedsatt motorikk, tvangstanker og vanedannende oppførsel. Ved sykdommen Parkinsons dør de nervecellene som produserer dopamin, noe som fører til skjelvingene som opptrer ved Parkinsons.
For høye nivåer av dopamin kan føre til hukommelsesproblemer, angst, hyperaktivitet og humørsvingninger. Det er en direkte sammenheng mellom misbruk og dopamin, som en måte å frigjøre mer dopamin på, da det har oppstått en endring av hjernens belønningssystem.
Adrenalin
Adrenalin produseres i binyremargen og påvirker mental aktivitet, puls og blodtrykk. Truende og stressende situasjoner kan trigge utskillelse av adrenalin
Noradrenalin
Noradrenalin regnes som en aktiverende signalsubstans og øker blodtrykket. Sammen med dopamin har noradrenalin en positiv virkning på motivasjon, konsentrasjon og motorikk. Noradrenalin øker ved stress og er et forstadium til adrenalin.
Hvordan foregår prøven
Prøven er en enkel urinprøve som du tar selv hjemme. Du skal ta urin på morgenen fra andre gangen du tisser. Du skal ikke ta prøven fra den første urinen (f.eks. direkte etter du står opp), men tas fra neste gang du tisser. Prøven sender du deretter inn til vårt laboratorium for analyse, og du vil motta resultatet digitalt.

4
1
3
2