Helsestatus Base

Følgende markører analyseres:

• Kreatinin (nyrer)
• Urea (nyrer)
• Amylase (bukspyttkjertel)
• GGT (lever)
• GOT (ASAT, lever)
• GPT (ALAT, lever)
• AP (ALP, lever)
• Kolesterol (totalt)
• Triglyserider
• LDL-kolesterol
• HDL-kolesterol
• hs-CRP (inflammasjon)
• TSH (skjoldbruskkjertel)
• Vitamin B9 (folat/folsyre)
• Vitamin B12 (kobalamin)
• Vitamin D3 (25OH)
• Vitamin E (d-alfa-tokoferol)
• Q10 (næringsomsetning)
• Ferritin (lagret jern)
• Selen
• Kobber

Hvordan foregår testen?

Testen er en blodprøve du tar selv hjemme ved et stikk i fingeren, og deretter presser du ut blod som du drypper i et rør. Testen tas fastende på morgenen. Prøven sendes inn til laboratorium for analyse og du mottar svaret digitalt så snart prøven er ferdig analysert. Frakt til laboratorium er inkludert i prisen.

Hva er kreatinin?

Kreatinin er et emne som normalt dannes i muskulaturen og som skilles ut via nyrene i urinen og benyttes som en markør for å analysere nyrenes funksjon. Kreatinin dannes når kroppen bryter ned musklenes energireserve (kreatininfosfat). Verdien kan variere fra person til person ettersom verdien er relatert til kroppens muskelmasse. Muskuløse personer kan ha noe høyere verdier enn andre, uten at det betyr at nyrefunksjonen er dårligere. Kreatininverdien kan øke dersom du har spist mye kjøtt, spesielt kokt kjøtt eller tar tilskudd av kreatin.

Hvorfor analysere kreatinin?

Som mange andre emner, så filtreres kreatinin fra blodet til nyrene og skilles ut via urin. Dersom nyrene dine er skadet og ikke fungerer normalt, går mengde kreatinin i blodet opp. Derfor er kreatinin en markør som benyttes for å analysere nyrenes funksjon.

En kreatinin blodprøve gjøres altså for å se om nyrene fungerer normalt, og for å se hvor godt nyrene fungerer hos personer som tar kosttilskudd og medisiner som kan forårsake skader på nyrene.

Hva er urea?

Urea er et svovelrikt restprodukt som dannes ved nedbrytning av proteiner og aminosyrer i leveren. Etter at urea dannes i leveren skilles det ut fra kroppen gjennom nyrene og urinen.

Hvorfor analysere urea?

Urea analyseres for å danne et bilde av kroppes omsetning av proteiner og aminosyrer. Det kan også benyttes for å gi et bilde av kroppens væskebalanse. Det er vanligst å analysere urea for å vurdere kroppens nyrefunksjon. Ved nedsatt nyrefunksjon samles urea i blodet når nyrene ikke lengre skiller ut urea som dannes ved kroppens ulike metabolske prosesser.

Hva er amylase?

Amylase er et enzym som produseres i fordøyelseskanalens eksokrine kjertler (spyttkjertler, og bukspyttkjertelen/pankreas), samt i mindre mengder i en del andre organer. Amylase katalyserer spalting av polysakkarider som stivelse og glykogen. Totalaktiviteten av amylase i blodet kommer rundt halvparten fra spyttkjertelen (salivamylase), og halvparten fra bukspyttkjertelen/pakreas.

Hva er GGT?

GGT er et enzym som hovedsaklig finnes i lever, og til en viss grad i bukspyttkjertelen og nyrene, og spiller en nøkkelrolle i avgiftningen av alkohol og andre giftige emner i leveren.

Hvorfor analysere GGT?

GGT måles som en del av en leverprøve sammen med GOT/ASAT og GPT/ALAT for å se etter symptomer på leverforstyrrelse. Noen symptomer på leverskader inkluderer gulsot, kvalme, oppkast, smerte i buk, kløe og tretthet.

GGT kan sammen med andre markører benyttes for å forutse fettleversykdommer. Dette er en tilstand der fett lagres i leveren på grunn av usunn kost- og livsstil. Dette kan føre til skrumplever dersom den forblir ubehandlet. Det er også en indikator på leverskader på grunn av over konsumering av alkohol. GGT-nivåer bruker å ta opp i mot en måned for å normalisere seg etter konsumering av alkohol opphører.

Hva er GOT/ASAT?

GOT/ASAT (aspartaminotransferase) er ett enzym som normalt finnes i bukspyttkjertelen, hjerte, lever, nyrer, muskler og røde blodlegemer. Nivået av GOT/ASAT i blodet er ved normale omstendigheter lav. Når kroppsvev eller et organ som hjerte eller lever er syke eller skadet frigjøres mer GOT/ASAT i blodet.

Mengden GOT/ASAT i blodet er direkte relater til hvor omfattende vevsskade man har. Etter alvorlige skader øker GOT/ASAT-nivåene i 6-10 timer og forblir forhøyde i rundt 4 dager. GOT/ASAT-testen tas vanligvis samtidig som en test for alaninaminotransferase (ASAT/GPT). Forholdet mellom ASAT/GPT og ALAT/GOT kan hjelpe til å avgjøre om leveren eller andre organer har skader, samt hvorvidt konsumering av alkohol har vært en årsak til leverskaden.

Hvorfor analysere GOT/ASAT?

GOT/ASAT-testen gjøres for å kontrollere leverens tilstand og om den er skadet. Ved hjelp av testen er det mulig å identifisere leversykdom, spesielt hepatitt og skrumplever. Leversykdom kan gi symptomer som smerte i øvre lev av buk, kvalme, oppkast og i noen tilfeller gulsot i alvorligere tilfeller. Testen kan også tas for å kontrollere om behandling av leversykdom fungerer. Andre tilfeller kan være for å finne ut om gulsot er forårsaket av en blodsykdom eller en leversykdom, eller holde oversikt på om effektene av kolesterolsenkende legemidler og andre legemidler som kan skade leveren.

Hva er GPT/ALAT?

GPT/ALAT (aspartataminotransferase) er et enzym som vi normalt har i bukspyttkjertelel, hjerte, lever, nyrer, muskler og røde blodlegemer. En prøve på GPT/ALAY måler mengden av enzym i blodet. GPT/ALAT finner vi først og fremt i leverceller og en liten mengde i blodet.

Til forskjell fra GOT/ASAT, så finner vi GPT/ALAT kun i cytoplastma i leverceller, så derfor kan verdien bli lavere ved leverskade enn ved prøvetakning av ASAT. Virushepatitt forårsaker mye høyere GPT/ALAT-verdi. Mengden GPT/ALAT i blodet halveres etter ca. 36 timer. En GPT/ALAT-test gjøres vanligvis samtidig som en test for GOT/SAST. Forholdet mellom ASAT/GPT og ALAT/GOT kan hjelpe til å avgjøre om leveren eller et annet organ har skade, samt hvorvidt konsumering av alkohol har vært en årsak til leverskaden.

Hvorfor analysere GPT/ALAT?

GPT/ALAT-testen tas for å kontrollere leverens tilstand og om den er skadet. Ved hjelp av testen er det mulig å identifisere leversykdom, spesielt hepatitt og skrumplever forårsaket av alkohol, narkotika eller virus. Leversykdom kan gi symptomer som smerte i øvre del av buk, kvalme, oppkast og i alvorligere tilfeller gulsot. Andre formål kan være å finne ut om gulsot er forårsaket av blodsykdom eller leversykdom, eller holde oversikt over effekten av kolesterolsenkende legemidler og andre legemidler som kan skade leveren.

Hva er AP/ALP?

AP/ALP, eller alkalisk fosfatase, som forkortelsen står for, er et enzym som finnes i hele kroppen, men i spesielt stor mengde i lever og skjelett.

Hvorfor analysere AP/ALP?

Siden AP/ALP først og fremt forekommer i leveren og i skjelettet kontrolleres det først og fremst ved mistanke om sykdom i disse vevene. AP/ALP-verdien bør alltid ses sammen med andre levermarkører.

Hva er kolesterol?

Kolesterol er en lipid (et fettliknende emne) som forekommer naturlig i kroppen. Kroppen anvender kolesterol for å bygge celler og produsere hormoner. En kolesterol test måler mengden totalt kolesterol i blodet. Kolesterol fraktes i blodet knyttet til et protein. Denne kolesterol-protein-pakken kalles for lipoprotein.

Hvorfor analysere kolesterol?

For mye kolesterol i blodet kan føre til avlagringer i blodårene («åreforkalkning») som øker risiko for hjerte-karsykdom. En kolesterol test kan oppdage risikoen og gjøre det mulig å forebygge. Det er ofte dårlig kosthold som bidrar til usunne nivåer av kolesterol.

Hva er triglyserider?

Triglyserider er en type fett som sammen med kolesterol utgjør kroppens hovedsaklige typer fett. Triglyserider bruker kroppen som energikilde, mens kolesterol er nødvendig for å bygge celler og danne hormoner. Triglyserider får vi i oss gjennom kosten, mens kolesterol fins i kosten med dannes i hovedsak av kroppen selv. Mengden kolesterol som kroppen danner er til en viss grad avhengig av hvilken type fett vi spiser, i kombinasjon med genetiske faktorer som påvirker kolesterolsyntesen. Utover dette påvirkes kroppens kolesterolnivåer og triglyserider av ulike hormoner.

Kolesterol- og triglyseridtester måler den totale mengden fett (kolesterol og triglyserider) i blodet. Kolesterol transporteres i blodet bundet til et protein. Denne kolesterol-protein-pakken kalles for lipoprotein. Med hjelp av lipoproteinanalyse er det mulig å se nivået av totalt kolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglyserider.

Hvorfor analysere triglyserid?

Et høyt nivå at triglyserider sammen med en høy verdi av LDL-kolesterol kan øke risiko for hjerte-kar sykdom, til sammenligning med å kun ha et høyt LDL-kolesterol.

Hva er LDL-kolesterol?

Forkortelsen LDL står for «low-density lipoprotein», det vil si lipoprotein med lav densitet (tykkhet). LDL-kolesterol transporterer fett og en liten del protein fra leveren til andre deler av kroppen.

Hvorfor analysere LDL-kolesterol?

En normal verdi av LDL-kolesterol i blodet er nyttig, siden kolesterol da transporteres ut til kroppsdeler som har behov for dette. LDL-kolesterol kalles også for «dårlig kolesterol», ettersom for høye nivåer av dette i blodet kan innebære økt risiko for å utvikle hjerte-kar sykdommer.

Hva innebærer en høy LDL-kolesterol verdi?

Høye LDL nivåer ses ved primær og sekundær hyperkolesterolemi. Primær hyperkolesterolemi kommer av genetiske faktorer, der den vanligste formen er familiær  hyperkolesterolemi (FH). Sekundær  hyperkolesterolemi ses ved blant annet underaktiv skjoldbruskkjertel (hypotyreose), nefrotisk syndrom, obstruktive leversykdommer og diabetes.

Hva er HDL-kolesterol?

Forkortelsen HDL står for «high-density lipoprotein», det vil si lipoprotein med høy densitet (tykkelse), og er en del av de klassene av lipoproteiner som frakter kolesterol i blodet. HDL består hovedsaklig av protein med en liten mengde kolesterol. HDL-kolesterol anses å være bra, ettersom det tar bort overskudd av kolesterol fra vev og frakter det til leveren for forbrenning. Derfor kalles ofte HDL-kolesterol for det «gode» kolesterolet, men det er ikke så enkelt i virkeligheten.

Høye nivåer av kolesterol har vist seg å være forbundet med utvikling av arterosklerose («åreforkalkning») og hjerte-karsykdom. Når kolesterolnivåer i blodet øker, kan det lagres på veggene i blodkarene. Disse avlagringene, også kjent som plakk, kan bygge seg opp og forårsake at karveggene blir harde, og kan også begrense åpningene i blodkar, som bremser strømmen av blod.

En høyere grad av blod HDL kan redusere risikoen for å utvikle plakk gjennom å løsne kolesterol fra blodet, og dermed minske risikoen for hjerteinfarkt eller slag.

Hvorfor analysere HDL-kolesterol?

HDL-kolesterol analyseres ofte sammen med andre lipidanalyser, inkludert total kolesterol, LDL-kolesterol og triglyserider som en del av en lipidprofil ved helsekontroll  dette gjøres for å finne usunne nivåer av lipider og for å fastsette risiko for å utvikle hjerte-karsykdom.

HDL-kolesterol bør følges regelmessig dersom tidligere prøver har vist økt risiko for hjerte-karsykdom, dersom et individ har hatt hjerteinfarkt eller gjennomgår behandling for høyt kolesterol. Noen risikofaktorer for dårlige kolesterolverdier inkluderer:

• Røyking
• Alder (menn 45 år og eldre, kvinner 55 år og eldre)
• Hypertoni (blodtrykk 140/90 eller høyere, eller tar medisin for høyt blodtrykk)
• Familiehistorie av for tidlig hjertesykdom (hjertesykdom hos nære slektninger)
• Eksisterende hjertesykdom eller tidligere hjerteinfarkt
• Diabetes

HDL nivåene kan også undersøkes med gjevne mellomrom for å vurdere effekten av kosthold- og livsstilsendring med mål om å øke HDL-nivåene.

Hva er hs-CRP?

Vanlig CRP er mest kjent som in infeksjonsprøve, men spiller også en rolle i risikovurdering for risiko av å rammes av hjerte-karsykdom. CRP er en forkortelse for C-reaktivt protein, som er ett protein som dannes i og frigjøres fra leveren i forbindelse med infeksjon (bakterielle infeksjoner), inflammasjon eller etter ulike typer traumer som etter et kirurgisk inngrep. Vanlig CRP måler de høye CRP-nivåene som oppstår i forbindelse med infeksjonssykdom eller vevsskade, mens en høysensitiv CRP (hs-CRP) måler den kroniske langtgående inflammasjonen som kan finnes i kroppen til friske mennesker.

Hvorfor analysere hs-CRP?

Nyere forsknin har vist at kronisk langtgående inflammasjon i kroppen kan være en risikofaktor for hjerte-karsykdom som hjerteinfarkt og slag.  Hjerte-karsykdom oppstår som regel på grunn av plakk i kroppens blodårer, også kalt åreforkalkning. Til tross for navnet åreforkalkning handler det ikke om lagring av kalk i blodårene, men lagring av kolesterol og samling av aktiverte immunceller. Denne prosessen både forårsaker og forverres av kronisk langtgående infeksjon i kroppen, som kan måles gjennom hs-CRP i blodet.

Hva er TSH?

TSH står for tyreoideastimulerende hormon, og er et hormon som frigjøres fra hypofysen via signaler fra hypotalamus i hjernen. Mengde TSH i blodet kommer an på hvor godt skjoldbruskkjertelen fungerer og reguleres via en mekanisme mellom hjerne og kroppen, der det forteller om skjoldbruskkjertel-nivåene er tilstrekkelige, som holder TSH innenfor normale intervaller.

Eventuelle problemer med denne mekanismen forårsaker forstyrrelse i skjoldbruskkjertelens funksjon, som kan påvises ved en test av TSH. Dersom det ikke er tilstrekkelig med skjoldbruskkjertelhormoner i blodet, stimuleres hypofysen til å utsondre TSH som igjen stimulerer skjoldbruskkjertelen til å danne og frigjøre mer skjoldbruskkjertelhormoner i form av T4 og T3 i blodet. Dersom skjoldbruskkjertelen ikke responderer på TSH-signalene vil TSH-verdien stige.

Skjoldbruskkjertelen er et organ som omslutter luftstrupen på halsens fremside, rett under strupehodet. Den produserer skjoldbruskkjertelhormoner som er nøkkelen til regulering av kroppens emneomsetning. Funksjonsforstyrrelser i skjoldbruskkjertelen, i form av en under- eller overaktiv skjoldbruskkjertel, rammer 2-4% av befolkningen og er 10 ganger vanligere hos kvinner enn hos menn.

Hvorfor analysere TSH?

En TSH-test måler mengden av tyroideastimulerende hormoner i blodet. Det er flere årsaker til hvorfor man ønsker å analysere nivået av TSH. Den viktigste årsaken er for å undersøke om skjoldbruskkjertelen fungerer som den skal. Analyse av fritt T4 og T3 sammen med TSH gir et bilde av kroppens skjoldbruskkjertelfunksjon og benyttes for å oppdage eventuell hypotyreose (under-funksjon av skjoldbruskkjertelen) eller hypertyreose (overfunksjon av skjoldbruskkjertelen). Ved fastslått hyper- eller hypotyreose kan en TSH-test hjelpe til å bedømme om problemet kommer av skjoldbruskkjertelen eller hypofysen.

TSH er også en sensitiv markør for å følge effekt av behandling av skjoldbruskkjertelhormonsubstitusjon (f.eks. Levaxin eller Euthyrox). En TSH-test anbefales med gjevne mellomrom når et individ behandles for en skjoldbruskkjertelsykdom, og 6-8 uker er et passe intervall. For de som er interessert i en mer omfattende skjoldbruskkjerteltest inkludert antistoffer tilbyr vi dette her.

Hva er folat/folsyre?

Folat eller folsyre (syntetisk folat), også kjent som vitamin B9 er en viktig faktor for tilvekst og er en forutsetning for dannelse av røde blodlegemer og for normal celledeling.

Hvorfor analysere folat/folsyre?

Folat/folsyre analyseres for å avdekke eventuell mangel på folat. De vanligste årsakene til mangel på folat er:

• Cøliaki – dominerende årsak, ofte sammen med B12 og jernmangel
• Graviditet – økt behov
• Hemolytisk anemi – økt behov
• Nyresvikt

Hva er vitamin B12?

Vitamin B12, også kalt kobalamin, er 1 av 8 B-vitaminer. Alle B-vitaminer hjelper kroppen med å omdanne maten som vi spiser til energi. B-vitaminer er nødvendig for frisk hud, hår, øyne, og normal leverfunksjon. De hjelper også nervesystemet til å fungere optimalt.

Hvorfor trenger vi vitamin B12?

Vitamin B12 er spesielt viktig for å beholde friske nerveceller og hjelper til med produksjon av DNA og RNA. Vitamin B12 har et nært samarbeid med vitamin B9, også kalt folat eller folsyre (en syntetisk form av folat), for å danne røde blodlegemer og opprettholde en normal blodverdi.

Koblingen mellom vitamin B12 og folat

Vitamin B23 og folat jobber sammen for å produsere S-adenosylmetionin (SAMe). SAMe er kroppens universelle metyldonator og spiller en rolle i immunsystemet, underholder cellemembranen og hjelper til med å produsere og bryte ned kjemikalier i hjernen, som dopamin, serotonin og melatonin. Mangel på antigen vitamin B12 og/eller folat kan minske nivåene av SAMe i kroppen.

Vitamin B12, B6, og B9 (folat) samarbeider for å opprettholde homocystein i normalt intervall. Høye nivåer av homocystein er forbundet med hjerte-karsykdom. Vitenskapen har ikke helt fastslått om homocystein er en årsak til hjerte-karsykdom eller bare en markør som indikerer at noen kan ha hjerte-karsykdom. Mer forskning kreves for å fastslå dette.

Hvilke symptomer kan B12-mangel gi opphav til?

Det er uvanlig for ungdommer å ha mangel på vitamin B12, men det er ikke uvanlig at eldre personer har mangel. Det kan komme av at de har mindre magesyre som kroppen trenger for å absorbere B12. Lave nivåer av B12 kan forårsake en rekke ulike symptomer inkludert:

• Tretthet
• Åndenød
• Diare
• Nervøsitet
• Nummenhet
• Stikkende følelser i fingre og tær
• Alvorlig mangel på B12 forårsaker nerveskader

Hvilke risikogrupper er det for B12-mangel?

Personer med størst risiko for mangel på B12 inkluderer:

• Veganere og vegetarianere som ikke spiser meieriprodukter eller egg, ettersom vitamin B12 kun forekommer i animalske produkter, foruten spormengder i uvaskede grønnsaker og vegetabiler som man ikke kan regne som sikre kilder
• Personer som har problemer med å ta opp næring på grunn av Chrons sykdom, sykdom i bukspyttkjertel, vektreduksjons kirurgi eller visse medisiner
• Personer med spiseforstyrrelser
• Personer med HIV
• Personer med diabetes

Folat/folsyre kan skjule B12-mangel

Folat/folsyre (vitamin B9), spesielt når det tas i høye doser, kan maskere symptomer på mangel på vitamin B12. Faren med dette er at uten symptomer kan man gå rundt med en mangel på B12 og ikke vite om det, og kan dermed risikere å utvikle alvorlige konsekvenser, som nerveskader som er irreversible.

Hva er D-vitamin?

D-vitamin er, til forskjell fra hva navnet antyder, ett steroidhormon. D-vitamin har en stor påvirkning på helsen, ettersom det påvirker hundretals av gener i de fleste av kroppens celler. D-vitamin påvirker kroppens evne til å ta opp fosfor og kalsium som er nødvendige emner for normale skjelett og tenner. D-vitamin spiller også en viktig rolle for immunsystemets normale funksjon.

Når vi er ute i solen på sommeren bygger vi opp et lager av D-vitamin som kroppen senere bruker på den mørke tiden av året. Kroppen lagrer D-vitamin i ca. 3 måneder (personlig variasjon forekommer) så det er ikke før tre måneder etter sommeren vi kjenner på lave nivåer av vitamin D.

Hvorfor analysere D-vitamin?

D-vitamin er en viktig bestanddel i kroppens emneomsetning og mangel på vitamin D spiller en rolle for mange sykdommer. Risiko for infeksjonssykdom som vinter- og vårdepresjon, multipel sklerose, kreft, diabetes, hjerte-karsykdom, benskjørhet, generelle smerter og overvekt kan øke ved mangel på D-vitamin.

Hvordan dannes D-vitamin?

Når vi er ute i solen og eksponeres for UV-stråling produserer kroppen D-vitamin via kolesterol i huden som deretter sendes til lever og nyrer der det omdannes til en aktiv form.

Om sommeren trenger du ikke være ute lenge for at kroppen skal danne tilstrekkelig med D-vitamin. For en person med lys hud holder det med 15-20 minutter soleksponering i t-skjorte. Mørkhudede og eldre personer har tregere dannelse av D-vitamin i solen, noe som gjør at disse personene kan ha behov for lengre eksponering av sol for å danne tilstrekkelig med D-vitamin.

Vintertids i Norge er solen for svak til at produksjon av D-vitamin stimuleres. Grunnet dette har de fleste behov for tilskudd av D-vitamin i høst- og vinterhalvåret.

Hvordan får man mangel på D-vitamin?

D-vitamin mangel oppstår først og fremst på grunn av nedsatt omdannelse av D-vitamin i huden og det er vanlig at verdiene lan ligge under eller i nedkant av referanseintervallet i vinterhalvåret ettersom solens stråler da ikke er tilstrekkelig sterke for at kroppen skal kunne danne D-vitamin. D-vitamin mangel kan også forårsakes av nedsatt biskjoldbruskkjertelfunksjon (hypoparathyreodisme) men dette er en uvanlig sykdom.

Hvilket nivå av D-vitamin bør man ha?

Kroppens nivå av D-vitamin varierer naturlig i løpet av året. I vinterhalvåret er UV-strålingen for svak til at kroppen produserer D-vitamin. D-vitamin lagres i kroppen, så dersom du har fått tilstrekkelig med sollys i løpet av sommerhalvåret så benytter kroppen din det D-vitaminet som er tilgjengelig. Dersom du har mindre lagret fra sommeren, så øker risikoen for at ditt D-vitamin nivå synker til et mangelfullt nivå allerede i løpet av høsten. Jo mer du har lagret, jo lengre klarer du deg.

• <25 nmol/L mangel
• 25-50 nmol/L utilstrekkelig
• >50 nmol/L tilstrekkelig
• >100-125 nmol/L optimalt nivå
• >150 nmol/L øker risiko for nyrestein
• >250 nmol/L potensielt giftig

Kan man overdosere D-vitamin?

Store mengder (over 250 nmol/l) D-vitamin er giftig og kan føre til at du får for høye nivåer av kalsium i blodet, kalsiumlagring i nyrene og nyresvikt. Det er ikke mulig å overdosere D-vitamin kun gjennom kosten, men dersom du tar tilskudd som inneholder store mengder D-vitamin kan man overdosere.

Hva innebærer en høy D-vitamin verdi?

Høye nivåer av D-vitamin ses ved hyperparathyreoidisme (uvanlig), ved stort inntak av D-vitamin (først og fremst via kosttilskudd), sarkoidose og andre granulomatøse sykdommer med økt kalsiumkonsentrasjon og i visse tilfeller ved graviditet. Dette kan føre til hyperkalsemi og metastatisk forkalkning i mykdeler. Halveringstiden for D-vitamin anses å være 2-3 uker, mens den terminale halveringstiden er betydelig lengre.

Hva er E-vitamin?

E-vitamin er en fettløselig vitamin som forekommer i flere ulike former der alfa-tokoferol er den vanligste formen. Den primære rollen til E-vitamin i kroppen er å virke som en antioksidant for å beskytte kroppens celler fra frie radikaler som forårsaker oksidativt stress. E-vitamin spiller også en rolle i immunsystemet og kan forhindre blodpropp.

Hvorfor analysere E-vitamin?

E-vitamin spiller en viktig rolle som antioksidant i kroppen og bidrar til normal immunfunksjon.

Hva er Q10?

Koenzym Q10 er ett koenzym og en antioksidant som produseres naturlig i kroppen og bidrar til cellenes energiomsetning. Kroppens Q10 nivåer synker ved stigende alder og personer over 50 år har som regel lave Q10 nivåer.

Hvorfor analysere Q10?

Q10 spiller en viktig rolle i cellenes energiomsetning og høye/normale nivåer er forbundet med sunn aldring.

Hva er ferritin?

Ferritin er et protein i kroppen som binder jern. Det meste av jernet som lagres i kroppen er bundet til ferritin. Mengden ferritin i blodet viser hvor mye jern som lagres i kroppen, og ferritinverdien stiger med økende alder. Ferritin kalles ofte for kroppens jerndepot.

Ferritin finner vi først og fremst i lever, milt, skjelettmuskulatur og beinmarg. Kun en liten del ferritin sirkulerer i blodet. Ved å teste din ferritinverdi får du et bedre bilde av ditt jern-nivå enn om du kun tester jern.

Hvorfor skal man analysere ferritin?

Ferritin er en markør som avspeiler tilgangen på jern i kroppen. Jern er ikke bare en av hemoglobinets bestanddeler som er nødvendig for å transportere syre til andre deler av kroppen, men også en nødvendig del av kroppens emneomsetning. Derfor kan det være skadelig å ha for høye eller for lave jernnivåer.

Symptomer ved høye eller lave ferritin-nivåer

Ved høye nivåer kan man få følgende symptomer:

• Tretthet
• Leddsmerter
• Leverproblemer

Ved lave nivåer kan man få følgende symptomer:

• Tretthet
• Blekhet
• Hodepine
• Åndenød ved anstrengelse

Selen

Selen er en viktig antioksidant og beskytter kroppen fra oksiderings-reaksjoner, som kan forstørre celler og påskynde aldring. Selen er viktig for immunforsvaret og beskytter mot visse tungmetaller som kvikksølv og arsenikk. Selen er giftig ved for høyt inntak.

Symptom på selen mangel:

• Økt risiko for kreft, hjerte-karsykdom og tungmetallsforgiftning
• Voksesmerter hos barn
• Infertilitet

Symptom på høye nivåer av selen

• Påvirker mage/tarmkanalen
• Nedsatt tilvekst hår og negler

Kobber

Kobber er nødvendig for hjerte-karsystemet, skjelett, hjerne, nerver, bindevev og skjoldbruskkjertelen. Kobber er også nødvendig for å danne superoksid-dismutase (SOD) som er ett kraftig antiinflammatorisk enzym. Kobber og sink samarbeider ofte. Forhøyde nivåer kobber kobles ofte sammen med forhøyde nivåer østrogen.

Symptom på kobber mangel:

• Anemi
• Skjelettsmerter
• Degenerering av nervesystemet
• Forstyrret hjernefunksjon

Symptomer ved høye nivåer av kobber

• Nedstemthet, depresjon, innlærings-vansker
• PMS, humørsvingninger
• Nedsatt immunforsvar