Vi kan teste de fleste ting fra hjemmets komfort

Borrelia IgG antistoffer er antistoffer som immunsystemet danner som respons på eksponering for Borrelia bakterier, som er forbundet med borreliose eller Lyme disease. IgG antistoffer utvikles vanligvis senere enn IgM antistoffer og kan forbli målbare over lengre tid. I denne testen kan IgG støtte tolkningen av tidligere eksponering eller en senere immunrespons, men resultatet bør vurderes sammen med symptomer, historikk med flåtteksponering og annen relevant klinisk informasjon.

Borrelia IgM antistoffer er antistoffer som dannes som en del av en tidligere immunrespons mot Borrelia bakterier. IgM kan være forbundet med nyere eksponering, men tidspunktet for antistoffdannelse kan variere, og tidlig infeksjon gir ikke alltid målbare antistoffer. Resultatet bør tolkes sammen med kliniske funn, tidspunkt for mulig flåtteksponering og annen relevant informasjon.

Isosatratoxin F er et makrosyklisk trikotecen, en type mykotoksin som kan dannes av enkelte muggsopper, særlig Stachybotrys arter. Det knyttes først og fremst til eksponering fra muggforurensede innemiljøer, fuktige materialer, forurenset fôr eller omgivelser der mugg har vokst. Isosatratoxin F diskuteres særlig i forbindelse med redusert immunfunksjon. I praksis betyr det at den kan være relevant når kroppen ser ut til å ha vanskeligere for å opprettholde normalt forsvar, hente seg godt inn eller beholde motstandskraft ved andre påkjenninger. Høyere funn kan derfor ses sammen med lav energi, svakhet, nedsatt appetitt, langsommere restitusjon, tilbakevendende irritasjon, fordøyelsesbesvær, irritasjon knyttet til pust eller påvirket allmenntilstand. Resultatet forstås best sammen med mulig muggeksponering, symptomer og den bredere mykotoksinprofilen. Et funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis symptomer eller mulig muggeksponering forekommer.

Satratoxin H er et makrosyklisk trikotecen, en type mykotoksin som kan dannes av enkelte muggsopper, særlig Stachybotrys arter. Det knyttes først og fremst til eksponering fra muggforurensede innemiljøer, fuktige materialer, forurenset fôr eller omgivelser der mugg har vokst. Satratoxin H diskuteres særlig i forbindelse med redusert proteinproduksjon i celler. Proteiner trengs for normal vevsreparasjon, vedlikehold av tarmbarrieren, immunfunksjon, muskelfunksjon og restitusjon. Satratoxin H diskuteres også ofte i forbindelse med irritasjon knyttet til pust når muggeksponering er en del av bildet. Høyere funn kan derfor være relevante ved tegn som lav energi, svakhet, nedsatt appetitt, langsommere restitusjon, fordøyelsesbesvær, irritasjon knyttet til pust, hoste eller påvirket allmenntilstand. Resultatet forstås best sammen med mulig muggeksponering, symptomer og den bredere mykotoksinprofilen. Et funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis symptomer eller mulig muggeksponering forekommer.

Satratoxin G er et makrosyklisk trikotecen, en type mykotoksin som kan dannes av enkelte muggsopper, særlig Stachybotrys arter. Det knyttes først og fremst til eksponering fra muggforurensede innemiljøer, fuktige materialer, forurenset fôr eller omgivelser der mugg har vokst. Satratoxin G diskuteres særlig i forbindelse med bred cellestress, blant annet hvordan celler kopierer informasjon og danner viktige proteiner. Dette er relevant fordi disse prosessene trengs for normal reparasjon, energi, immunfunksjon og vedlikehold av vev. Høyere funn kan derfor være relevante ved tegn som lav energi, svakhet, nedsatt appetitt, langsommere restitusjon, fordøyelsesbesvær, uvanlig blødningstendens, tegn knyttet til nervesystemet eller påvirket allmenntilstand. Resultatet forstås best sammen med mulig muggeksponering, symptomer og den bredere mykotoksinprofilen. Et funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis symptomer eller mulig muggeksponering forekommer.

Verrucarin J er et makrosyklisk trikotecen, en type mykotoksin som kan dannes av enkelte muggsopper, særlig Stachybotrys arter. Det knyttes først og fremst til eksponering fra muggforurensede innemiljøer, fuktige materialer, forurenset fôr eller omgivelser der mugg har vokst. Verrucarin J diskuteres i forbindelse med redusert immunfunksjon og forstås best som en del av det bredere trikotecenmønsteret. Høyere funn kan tyde på at eksponeringen omfatter flere immunrelaterte trikotecenmarkører, særlig hvis Verrucarin A, roridiner eller andre trikotecener også forekommer. Dette kan være relevant ved tegn på redusert motstandskraft, som lav energi, svakhet, langsommere restitusjon, tilbakevendende irritasjon, fordøyelsesbesvær, irritasjon knyttet til pust eller påvirket allmenntilstand. Resultatet forstås best sammen med mulig muggeksponering, symptomer og den bredere mykotoksinprofilen. Et funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis symptomer eller mulig muggeksponering forekommer.

Verrucarin A er et makrosyklisk trikotecen, en type mykotoksin som kan dannes av enkelte muggsopper, særlig Stachybotrys arter. Det knyttes først og fremst til eksponering fra muggforurensede innemiljøer, fuktige materialer, forurenset fôr eller omgivelser der mugg har vokst. Verrucarin A diskuteres særlig i forbindelse med redusert immunfunksjon. I praksis betyr det at den kan være relevant når kroppen ser ut til å ha vanskeligere for å opprettholde normalt forsvar, hente seg godt inn eller beholde motstandskraft ved andre påkjenninger. Høyere funn kan derfor ses sammen med lav energi, svakhet, nedsatt appetitt, langsommere restitusjon, tilbakevendende irritasjon, fordøyelsesbesvær, irritasjon knyttet til pust eller påvirket allmenntilstand. Resultatet forstås best sammen med mulig muggeksponering, symptomer og den bredere mykotoksinprofilen. Et funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis symptomer eller mulig muggeksponering forekommer.

Roridin L-2 er et makrosyklisk trikotecen, en type mykotoksin som kan dannes av enkelte muggsopper, særlig Stachybotrys arter. Det knyttes først og fremst til eksponering fra muggforurensede innemiljøer, fuktige materialer, forurenset fôr eller omgivelser der mugg har vokst. Roridin L-2 diskuteres ofte i forbindelse med redusert immunfunksjon. I praksis betyr det at den kan være relevant når kroppen ser ut til å ha vanskeligere for å håndtere normal belastning, hente seg godt inn eller opprettholde motstandskraft ved andre påkjenninger. Høyere funn kan derfor ses sammen med lav energi, svakhet, nedsatt appetitt, langsommere restitusjon, tilbakevendende irritasjon, fordøyelsesbesvær, irritasjon knyttet til pust eller påvirket allmenntilstand. Resultatet forstås best sammen med mulig muggeksponering, symptomer og den bredere mykotoksinprofilen. Et funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis symptomer eller mulig muggeksponering forekommer.

Roridin H er et makrosyklisk trikotecen, en type mykotoksin som kan dannes av enkelte muggsopper, særlig Stachybotrys arter. Det knyttes først og fremst til eksponering fra muggforurensede innemiljøer, fuktige materialer, forurenset fôr eller omgivelser der mugg har vokst. Roridin H diskuteres særlig i forbindelse med redusert proteinproduksjon i celler. Dette er relevant fordi proteiner trengs for normal vevsreparasjon, immunfunksjon, vedlikehold av tarmbarrieren, muskelfunksjon og restitusjon. Høyere funn kan derfor være mest relevante ved tegn som lav energi, svakhet, nedsatt appetitt, langsommere restitusjon, fordøyelsesbesvær eller påvirket allmenntilstand. Resultatet forstås best sammen med mulig muggeksponering, symptomer og den bredere mykotoksinprofilen. Et funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis symptomer eller mulig muggeksponering forekommer.

Roridin E er et makrosyklisk trikotecen, en type mykotoksin som kan dannes av enkelte muggsopper, særlig Stachybotrys arter. Det knyttes først og fremst til eksponering fra muggforurensede innemiljøer, fuktige materialer, forurenset fôr eller omgivelser der mugg har vokst. Roridin E er særlig relevant fordi trikotecener av denne typen diskuteres i forbindelse med forstyrret celleaktivitet, blant annet hvordan celler danner og bruker viktige proteiner. Høyere funn kan være relevante ved tegn som lav energi, nedsatt appetitt, fordøyelsesbesvær, irritasjon knyttet til pust, svakhet, tilbakevendende ubehag eller påvirket allmenntilstand. Resultatet forstås best sammen med mulig muggeksponering, symptomer og den bredere mykotoksinprofilen. Et funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis symptomer eller mulig muggeksponering forekommer.

Roridin A er et makrosyklisk trikotecen, en type mykotoksin som kan dannes av enkelte muggsopper, særlig Stachybotrys arter. Det knyttes først og fremst til eksponering fra muggforurensede innemiljøer, fuktige materialer eller forurenset fôr og omgivelser. Roridin A er en av de mer sentrale roridinmarkørene og kan bidra til å vise om trikotecenlignende mykotoksiner inngår i toksinprofilen. Trikotecener diskuteres ofte i forbindelse med cellestress, belastning på immunrelaterte systemer og generelt velvære. Høyere funn kan være relevante ved tegn som lav energi, nedsatt appetitt, fordøyelsesbesvær, irritasjon knyttet til pust, svakhet eller påvirket allmenntilstand. Resultatet forstås best sammen med mulig muggeksponering, symptomer og den bredere mykotoksinprofilen. Et funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis symptomer eller mulig muggeksponering forekommer.

Zearalenon er et mykotoksin som kan dannes av enkelte Fusarium muggsopper. Det knyttes først og fremst til forurenset korn, cerealier, mais, lagret fôr eller ingredienser som har vært oppbevart under forhold der mugg kan vokse. Zearalenon er kjent for sin hormonlignende aktivitet, noe som betyr at det kan etterligne østrogenlignende effekter i kroppen. Høyere funn kan være relevante ved tegn som endringer i løpetid, fertilitetsrelaterte endringer, forstørret jurvev, atferdsendringer, endret appetitt eller vekt, lav energi, fordøyelsesbesvær eller påvirket allmenntilstand. Resultatet forstås best sammen med mulig eksponering for mugget fôr, symptomer, reproduksjonshistorikk hvis relevant og den bredere mykotoksinprofilen. Et funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis symptomer eller mulig muggeksponering forekommer.

Gliotoksinderivat viser til en markør som er knyttet til gliotoksin, et mykotoksin som kan dannes av enkelte muggsopper, særlig Aspergillus arter. Et derivat betyr at testen måler en gliotoksinrelatert forbindelse, ikke bare selve toksinet direkte. Det knyttes først og fremst til eksponering fra muggforurensede miljøer, mat eller fôr. Gliotoksin diskuteres ofte i forbindelse med immunbalanse, irritasjon knyttet til luftveier og generelt velvære. Høyere funn kan være relevante ved tegn som lav energi, nedsatt appetitt, irritasjon knyttet til pust, redusert motstandskraft, fordøyelsesbesvær eller påvirket allmenntilstand. Resultatet forstås best sammen med mulig muggeksponering, symptomer og den bredere mykotoksinprofilen. Et funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis symptomer eller mulig muggeksponering forekommer.

Ochratoksin A er et mykotoksin som kan dannes av enkelte muggsopper, særlig Aspergillus og Penicillium arter. Det knyttes først og fremst til eksponering via forurenset mat eller fôr, for eksempel korn, cerealier, tørkede matvarer, lagret fôr eller ingredienser som har vært oppbevart i fuktige eller muggetsatte miljøer. Ochratoksin A diskuteres ofte i forbindelse med nyrene og kroppens evne til å bearbeide og kvitte seg med uønskede stoffer. Høyere funn kan være relevante ved tegn som lav energi, nedsatt appetitt, økt tørste eller urinering, fordøyelsesbesvær, vektendringer eller påvirket allmenntilstand. Resultatet forstås best sammen med mulig eksponering for mugget fôr, symptomer, væskestatus, nyrerelaterte markører hvis tilgjengelig og den bredere mykotoksinprofilen. Et funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis symptomer forekommer.

Aflatoxin G2 er et mykotoksin som kan dannes av enkelte muggsopper, særlig Aspergillus arter. Det kan knyttes til forurenset mat eller fôr, for eksempel korn, nøtter, frø eller lagret fôr der mugg har vokst. Aflatoxin G2 vurderes vanligvis som en supplerende markør innen aflatoksinfamilien. Den viktigste verdien er at den kan bidra til å vise om aflatoksinmønsteret er bredere, særlig når andre aflatoksinmarkører også forekommer. Høyere funn kan derfor være mest relevante når det finnes mulig eksponering for mugget fôr eller når flere aflatoksinmarkører vises sammen. Resultatet forstås best sammen med symptomer som nedsatt appetitt, lav energi, oppkast, diaré, vektendringer eller påvirket allmenntilstand, samt den bredere mykotoksinprofilen. Et funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis symptomer eller mulig muggeksponering forekommer.

Aflatoxin G1 er et mykotoksin som kan dannes av enkelte muggsopper, særlig Aspergillus arter. Det kan knyttes til forurenset mat eller fôr, for eksempel korn, nøtter, frø eller lagret fôr der mugg har vokst. Aflatoxin G1 er en av de viktigste G typene av aflatoksiner og kan bidra til å vise om aflatoksinmønsteret omfatter mer enn de mer omtalte B typene. Høyere funn kan tyde på bredere eksponering for muggforurensede ingredienser, særlig hvis flere aflatoksinmarkører forekommer. Aflatoksiner bearbeides hovedsakelig via leveren, noe som gjør at relevante funn kan ses sammen med nedsatt appetitt, lav energi, oppkast, diaré, vektendringer eller påvirket allmenntilstand. Resultatet forstås best sammen med mulig eksponering for mugget fôr, symptomer og den bredere mykotoksinprofilen. Et funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis symptomer forekommer.

Aflatoxin B2 er et mykotoksin som kan dannes av enkelte muggsopper, særlig Aspergillus arter. Det knyttes vanligvis til forurenset mat eller fôr, for eksempel korn, nøtter, frø eller lagret fôr der mugg har vokst. Aflatoxin B2 vurderes ofte sammen med andre aflatoksiner fordi det kan bidra til å vise om det finnes en bredere eksponering for muggforurensede ingredienser. Høyere funn kan være relevante ved tegn som nedsatt appetitt, lav energi, oppkast, diaré, vektendringer eller påvirket allmenntilstand. Resultatet forstås best sammen med mulig eksponering for mugget fôr, symptomer og den bredere mykotoksinprofilen. Et funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis symptomer forekommer.

Aflatoxin B1 er et mykotoksin, altså et giftstoff som kan dannes av enkelte muggsopper, særlig Aspergillus arter. Det knyttes først og fremst til eksponering via forurenset mat eller fôr, spesielt ingredienser som korn, nøtter, frø eller lagret fôr der mugg kan ha vokst. Etter eksponering bearbeides Aflatoxin B1 hovedsakelig via leveren, noe som gjør at høyere funn kan være relevante ved tegn som nedsatt appetitt, lav energi, vektendringer, fordøyelsesbesvær, oppkast, diaré eller påvirket allmenntilstand. Et positivt eller forhøyet funn kan bidra til å vise om aflatoksineksponering kan være en del av den overordnede toksinprofilen. Det forstås best sammen med symptomer, mulig eksponering for mugget fôr og andre testresultater. Et funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis symptomer forekommer.

Weissella cibaria er en melkesyreproduserende bakterie som kan finnes i tarmen, munnen og fermenterte matvarer. Den omtales sjeldnere enn Lactobacillus, men kan likevel gi nyttig informasjon om fermentering i tarmen. Forekomst kan gjenspeile aktivitet i tarmen, eksponering fra fermenterte matvarer eller bakterier fra munnen. Lavere nivåer kan ganske enkelt bety at denne typen melkesyreproduserende bakterier er mindre fremtredende i tarmprofilen. Hvis dette inngår i en bredere reduksjon av støttende bakterier, kan det ses sammen med sensitiv fordøyelse, uregelmessig avføring, oppblåsthet, gass eller endret avføringskvalitet. Høyere nivåer kan gjenspeile økt fermenteringsaktivitet eller nylig eksponering via kosten, noe som kan ses sammen med gass, oppblåsthet, mykere avføring eller midlertidige fordøyelsesendringer.

Lactobacillus reuteri er en melkesyreproduserende bakterie som kan leve i tarmen og på slimhinner. Den er særlig kjent for å danne stoffer som kan påvirke hvilke bakterier som får mulighet til å vokse i det lokale tarmmiljøet. Dette gjør den relevant for den mikrobielle balansen nær tarmslimhinnen. Lavere nivåer kan tyde på redusert støtte fra bakterier som bidrar til å holde det lokale tarmmiljøet stabilt, noe som kan ses sammen med sensitiv fordøyelse, tilbakevendende avføringsendringer, slim i avføringen, gass, oppblåsthet eller løs avføring. Høyere nivåer kan gjenspeile økt melkesyrefermentering, noe som kan ses sammen med gass, oppblåsthet, mykere avføring eller midlertidige fordøyelsesendringer.

Lactobacillus plantarum er en melkesyreproduserende bakterie som kan finnes i tarmen og som også er vanlig i fermenterte matvarer og plantebaserte miljøer. Den er særlig knyttet til fermentering av plantefibre og kostrelaterte komponenter. Lavere nivåer kan tyde på redusert aktivitet fra bakterier som er involvert i plante og fiberfermentering, noe som kan ses sammen med oppblåsthet, gass, uregelmessig avføring, hardere avføring eller mindre stabile avføringsmønstre. Høyere nivåer kan gjenspeile økt fermenteringsaktivitet, særlig etter eksponering fra fermenterte matvarer, tilskudd eller et kosthold rikt på plantebaserte fibre. Dette kan ses sammen med gass, oppblåsthet, mykere avføring eller midlertidige fordøyelsesendringer.

Lactobacillus johnsonii er en melkesyreproduserende tarmbakterie fra en gruppe som ofte knyttes til støttende tarmfunksjoner. Den forbindes særlig med tarmslimhinnen og balansen mellom hjelpsomme bakterier og bakterier som lettere kan vokse når tarmmiljøet er forstyrret. Lactobacillus johnsonii kan bidra til å støtte et tarmmiljø der bakteriesamfunnet holder seg mer stabilt. Lavere nivåer kan tyde på redusert støtte fra melkesyreproduserende bakterier nær tarmslimhinnen, noe som kan ses sammen med sensitiv fordøyelse, endret avføringskvalitet, gass, oppblåsthet, slim i avføringen eller løs avføring. Høyere nivåer kan gjenspeile økt melkesyrefermentering, noe som kan ses sammen med gass, oppblåsthet, mykere avføring eller midlertidige fordøyelsesendringer.

Lactobacillus acidophilus er en melkesyreproduserende tarmbakterie fra en gruppe som ofte knyttes til støttende tarmfunksjoner. Den er særlig kjent for å bidra til et surere tarmmiljø, noe som kan gjøre det vanskeligere for mindre ønskelige bakterier å bli for dominerende. Lactobacillus acidophilus forbindes ofte med magekomfort, regelmessige avføringsmønstre og balanse mellom ulike bakterier i tarmmiljøet. Lavere nivåer kan tyde på redusert melkesyreproduserende aktivitet, noe som kan ses sammen med sensitiv fordøyelse, gass, oppblåsthet, løs avføring eller uregelmessige avføringsmønstre. Høyere nivåer kan gjenspeile økt melkesyrefermentering, noe som kan ses sammen med gass, oppblåsthet, mykere avføring eller midlertidige endringer i fordøyelsen.

Bifidobacterium pseudolongum er en tarmbakterie fra en gruppe som ofte knyttes til gunstige tarmfunksjoner. Den kan bidra til å vise om Bifidobacterium mønsteret er bredt og variert, i stedet for hovedsakelig å bygge på én eller to mer kjente arter. Dette er relevant fordi et mer begrenset Bifidobacterium mønster kan ses sammen med sensitiv fordøyelse, uregelmessig avføring, oppblåsthet, gass, tendens til forstoppelse, løs avføring eller slim i avføringen. Lavere nivåer kan tyde på redusert støtte fra denne delen av mikrobiomet, mens høyere nivåer kan gjenspeile mer aktiv Bifidobacterium relatert fermentering, noe som kan ses sammen med gass, oppblåsthet, mykere avføring eller endret avføringsfrekvens.

Bifidobacterium longum er en tarmbakterie fra en gruppe som ofte knyttes til gunstige tarmfunksjoner. Den forbindes særlig med nedbrytning av fiber og komplekse karbohydrater som ikke er fullstendig fordøyd tidligere i fordøyelseskanalen. Gjennom denne fermenteringen kan den danne forbindelser som støtter tarmslimhinnen og bidrar til å opprettholde et stabilt tarmmiljø. Lavere nivåer kan tyde på redusert fiberfermentering og mindre mikrobiell støtte for tarmslimhinnen, noe som kan ses sammen med sensitiv fordøyelse, oppblåsthet, gass, slim i avføringen, løs avføring eller uregelmessige tarmmønstre. Høyere nivåer kan gjenspeile mer aktiv fiber og karbohydratfermentering, noe som kan ses sammen med gass, oppblåsthet, mykere avføring eller endret avføringsfrekvens.

Bifidobacterium adolescentis er en tarmbakterie fra en gruppe som ofte knyttes til gunstige tarmfunksjoner. Den hjelper til med å bryte ned enkelte karbohydrater og fibre og kan danne forbindelser som støtter et stabilt tarmmiljø. Lavere nivåer kan tyde på redusert fiberfermentering og mindre støtte fra gunstige tarmbakterier, noe som kan ses sammen med sensitiv fordøyelse, oppblåsthet, gass, uregelmessig avføring, tendens til forstoppelse, løs avføring eller slim i avføringen. Høyere nivåer kan gjenspeile økt karbohydratfermentering, noe som kan ses sammen med gass, oppblåsthet, mykere avføring eller endret avføringsfrekvens.

Bifidobacterium animalis er en tarmbakterie fra en gruppe som ofte knyttes til gunstige tarmfunksjoner. Den forbindes ofte med regelmessig avføring, magekomfort og støtte av et balansert bakteriemiljø. Den kan bidra til å bryte ned enkelte karbohydrater og danne forbindelser som støtter tarmmiljøet. Lavere nivåer kan tyde på redusert støtte fra gunstige tarmbakterier, noe som kan ses sammen med sensitiv fordøyelse, uregelmessig avføring, løs avføring, tendens til forstoppelse, gass eller oppblåsthet. Høyere nivåer kan gjenspeile økt aktivitet fra Bifidobacterium relaterte bakterier, noe som kan ses sammen med endret fermentering, mykere avføring, gass eller endret avføringsfrekvens.

Akkermansia muciniphila er en tarmbakterie som lever nær tarmens slimlag, det beskyttende slimet som dekker innsiden av tarmen. Den knyttes ofte til omsetning av tarmslim, tarmbarrierens funksjon og et stabilt tarmmiljø. I balanserte nivåer kan den være en del av et sunt mikrobiommønster. Lavere nivåer kan tyde på redusert aktivitet i slimlaget, noe som kan ses sammen med sensitiv fordøyelse, endret avføringskvalitet, slim i avføringen eller tegn på et irritert tarmmiljø. Høyere nivåer kan gjenspeile økt slimrelatert aktivitet eller endringer i miljøet nær tarmslimhinnen. Nivåer av Akkermansia muciniphila kan bidra til å vise hvordan bakterier knyttet til tarmslimhinnen er representert i mikrobiomprofilen.

Trichuris trichiura er en piskeorm som kan påvises i avføring. Den er en tarmorm og regnes ikke som en normal del av hundens tarmmikrobiom. Trichuris trichiura er først og fremst kjent som en human piskeorm, mens hunder oftere knyttes til andre Trichuris arter. Et funn i en hundeprøve bør derfor tolkes forsiktig. Eksponering kan gjenspeile kontakt med piskeormegg fra avføringsforurenset jord, gress, hundeområder, kenneler eller andre miljøer der infisert avføring kan ha vært til stede. Piskeormegg kan overleve lenge i miljøet. Piskeorm påvirker først og fremst tykktarmen og blindtarmen, der de kan feste seg til tarmslimhinnen og irritere den. Relevante funn kan knyttes til diaré, slim eller blod i avføringen, press ved avføring, endret avføringskvalitet, vekttap, nedsatt appetitt eller påvirket allmenntilstand. Et positivt funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis tegn fra tykktarmen, mulig eksponering for forurenset bakke eller tilbakevendende fordøyelsesbesvær forekommer.

Taenia species er bendelormer som kan påvises i avføring. De er tarmormer og regnes ikke som en normal del av hundens tarmmikrobiom. Hunder eksponeres vanligvis ved å spise rått eller utilstrekkelig tilberedt kjøtt, innmat, kadavre eller byttedyr som gnagere eller kaniner som bærer Taenia larvestadier. Taenia bendelorm lever først og fremst i tynntarmen, der de fester seg til tarmslimhinnen og tar opp næring fra tarminnholdet. Relevante funn kan knyttes til endret avføringskvalitet, milde magebesvær, vektendringer, nedsatt appetitt, irritasjon rundt analåpningen, at hunden aker med bakenden eller synlige bendelormsegmenter i avføringen eller rundt bakenden. Et positivt funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis synlige ormesegmenter, fordøyelsestegn eller eksponering for rått kjøtt, kadavre eller byttedyr forekommer.

Strongyloides spp er spolormer som kan påvises i avføring. De er tarmormer og regnes ikke som en normal del av hundens tarmmikrobiom. Hunder kan eksponeres for Strongyloides larver fra forurenset jord, liggeunderlag, kenneler, fuktig bakke eller områder der infisert avføring har vært til stede. I motsetning til mange ormer som hovedsakelig svelges som egg, kan Strongyloides larver også trenge inn gjennom huden, særlig i varme og fuktige miljøer. Strongyloides påvirker først og fremst tynntarmen, der de kan irritere tarmslimhinnen og forstyrre normal fordøyelse. Relevante funn kan knyttes til diaré, løs avføring, slim i avføringen, vekttap, nedsatt appetitt, dårlig vekst hos valper, hoste under larvevandring eller påvirket allmenntilstand. Et positivt funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis fordøyelsestegn, unge valper, eksponering for fuktig miljø eller tegn på påvirket allmenntilstand forekommer.

Necator americanus er en hakeorm som kan påvises i avføring. Den er en tarmorm og regnes ikke som en normal del av hundens tarmmikrobiom. I motsetning til mer typiske hakeormer hos hund er Necator americanus først og fremst kjent som en human hakeorm, noe som gjør at funn i en hundeprøve bør tolkes forsiktig. Et funn kan gjenspeile eksponering for forurenset jord, sand, gress eller miljøer der infisert avføring kan ha vært til stede, særlig varm, fuktig eller skyggefull bakke. Hakeormlarver er kjent for å kunne trenge inn gjennom huden, men hos hund regnes denne spesifikke arten ikke som en typisk etablert hakeorminfeksjon. Relevante funn kan knyttes til irritasjon i fordøyelsen, endret avføringskvalitet, mørk eller blodig avføring, svakhet, nedsatt appetitt eller tegn knyttet til blodtap. Et positivt funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis fordøyelsestegn, mulig eksponering for forurenset bakke eller tegn på blodtap forekommer.

Hymenolepis spp er bendelormer som kan påvises i avføring. De er tarmormer og regnes ikke som en normal del av hundens tarmmikrobiom. Hunder kan eksponeres ved å svelge bendelormegg fra avføringsforurensede omgivelser eller, avhengig av art, ved å spise små insekter, gnagere eller andre mellomverter som bærer bendelormstadier. Bendelorm lever først og fremst i tynntarmen, der de fester seg til tarmslimhinnen og tar opp næring fra tarminnholdet. Relevante funn kan knyttes til endret avføringskvalitet, mild diaré, magebesvær, vektendringer, irritasjon rundt analåpningen, at hunden aker med bakenden eller synlige bendelormsegmenter i avføringen eller rundt bakenden. Et positivt funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis fordøyelsestegn, synlige ormesegmenter eller mulig eksponering for mellomverter forekommer.

Enterobius vermicularis er en barnemark som kan påvises i avføring. Den regnes ikke som en normal del av hundens tarmmikrobiom og er ikke en typisk tarmorminfeksjon hos hund. Funn i hundens avføring kan gjenspeile eksponering for forurenset materiale, overflater i hjemmet, sengetøy, jord eller forurensning fra avføring, snarere enn en etablert infeksjon hos hunden. Enterobius vermicularis er først og fremst kjent som human barnemark, og hunder regnes ikke som dens vanlige vert. Et funn i en hundeprøve bør derfor tolkes forsiktig, særlig hvis det forekommer uten fordøyelsestegn eller andre relevante funn. Hvis fordøyelsestegn forekommer, kan det dreie seg om irritasjon i fordøyelsen, endret avføringskvalitet, milde magebesvær eller tegn på at et annet tarmproblem kan finnes. Et positivt eller gjentatt funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis vedvarende fordøyelsestegn, hygienespørsmål eller eksponering i felles hjemmemiljø forekommer.

Ascaris species er spolormer som kan påvises i avføring. De er tarmormer og regnes ikke som en normal del av hundens tarmmikrobiom. Hunder kan eksponeres ved å svelge spolormegg fra forurenset jord, gress, avføring, hundeparker, kenneler eller områder der infiserte dyr har lagt igjen avføring. Eksponering kan også skje hvis hunder spiser forurenset materiale eller smådyr som kan bære spolormlarver. Spolorm lever først og fremst i tynntarmen, der de kan forstyrre fordøyelse og næringsopptak. Hos valper eller hunder med kraftigere infeksjon kan relevante funn knyttes til oppblåst mage, dårlig vekst, matt pels, oppkast, diaré, vekttap, nedsatt appetitt eller synlige ormer i avføring eller oppkast. Et positivt funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis fordøyelsestegn, synlige ormer, dårlig vekst, vekttap eller mulig eksponering for forurensede miljøer forekommer, siden spolormegg kan overleve lenge i omgivelsene.

Ancylostoma species er hakeormer som kan påvises i avføring. De er tarmormer og regnes ikke som en normal del av hundens tarmmikrobiom. Hunder kan eksponeres ved å svelge hakeormlarver fra forurenset jord, sand, gress, hundeparker, kenneler eller andre områder der infisert avføring kan ha vært til stede, særlig varm, fuktig eller skyggefull bakke. Enkelte larver kan også trenge inn gjennom huden. Hakeorm lever først og fremst i tynntarmen, der de fester seg til tarmslimhinnen og livnærer seg på blod. Dette kan irritere tarmen og kan knyttes til blodtap, særlig hos valper, unge hunder eller hunder med kraftigere infeksjon. Relevante funn kan knyttes til diaré, mørk eller blodig avføring, vekttap, nedsatt appetitt, svakhet, bleke slimhinner, dårligere pelskvalitet eller tegn på blodmangel. Et positivt funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis fordøyelsestegn, mulig eksponering for forurenset bakke, mørk eller blodig avføring, bleke slimhinner, svakhet eller andre tegn knyttet til blodtap forekommer.

Giardia intestinalis er en mikroskopisk tarmparasitt som kan påvises i avføring. Den regnes ikke som en normal del av hundens tarmmikrobiom. Hunder eksponeres vanligvis ved å svelge Giardia cyster fra forurenset vann, mat, jord, avføring eller overflater i miljøet. Giardia påvirker først og fremst tynntarmen, der parasitten fester seg til overflaten av tarmslimhinnen i stedet for å leve inne i tarmcellene. Dette kan forstyrre fordøyelsen, redusere næringsopptaket og påvirke avføringskvaliteten. Relevante funn kan knyttes til myk eller vannaktig diaré, slim i avføringen, gass, illeluktende avføring, nedsatt appetitt, vekttap, tretthet eller tilbakevendende fordøyelsesbesvær. Et positivt funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis vedvarende fordøyelsestegn forekommer eller hvis det finnes spørsmål rundt hygiene, miljøeksponering eller reinfeksjon, fordi Giardia cyster kan bli værende i miljøet.

Enterocytozoon species er mikroskopiske tarmparasitter som kan påvises i avføring. De regnes ikke som en normal del av hundens tarmmikrobiom. Funn kan gjenspeile eksponering via forurenset vann, mat, avføring eller omgivelser der smittsomme sporer finnes. Enterocytozoon tilhører en gruppe som kalles mikrosporidier, svært små parasitter som kan leve inne i tarmceller. I tarmen knyttes de først og fremst til tynntarmen, der de kan forstyrre normalt opptak av væske og næringsstoffer. Relevante funn kan knyttes til tilbakevendende diaré, løs eller vannaktig avføring, vekttap, nedsatt appetitt, tretthet, tegn på redusert næringsopptak eller påvirket allmenntilstand. Et positivt funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis vedvarende diaré, vekttap, tretthet, påvirket allmenntilstand, væsketap eller tegn på redusert næringsopptak forekommer.

Entamoeba histolytica er en mikroskopisk tarmparasitt som kan påvises i avføring. Den regnes ikke som en normal del av hundens tarmmikrobiom. Funn kan gjenspeile eksponering via vann, mat eller omgivelser som er forurenset med avføring. Entamoeba histolytica er først og fremst knyttet til tykktarmen, der parasitten kan irritere tarmslimhinnen og, i mer betydelige tilfeller, påvirke vevet dypere. Relevante funn kan knyttes til vedvarende diaré, løs avføring, slim i avføringen, blod i avføringen, magebesvær, nedsatt appetitt, vekttap eller påvirket allmenntilstand. Et positivt funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis vedvarende diaré, blod eller slim i avføringen, vekttap, sløvhet, væsketap eller hygienespørsmål forekommer.

Dientamoeba fragilis er en mikroskopisk tarmparasitt som kan påvises i avføring. Den regnes ikke som en normal del av hundens tarmmikrobiom. Funn kan gjenspeile eksponering via avføringsforurensning, forurenset mat eller vann, jord eller miljøer som er forurenset med avføring. Dientamoeba er først og fremst knyttet til tarmkanalen, der parasitten kan irritere tarmslimhinnen og knyttes til uregelmessige tarmmønstre. Høyere nivåer eller relevante funn kan ses sammen med løs eller vekslende avføring, gass, magebesvær, slim i avføringen, nedsatt appetitt, tretthet eller tilbakevendende fordøyelsesbesvær. Et positivt funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis vedvarende fordøyelsestegn, gjentatte funn eller hygienespørsmål forekommer.

Cyclospora cayetanensis er en mikroskopisk tarmparasitt som kan påvises i avføring. Den regnes ikke som en normal del av hundens tarmmikrobiom. Funn kan gjenspeile eksponering via forurenset vann, mat, jord, avføring eller miljøer der det finnes forurensning fra avføring. Cyclospora kan påvirke tarmslimhinnen og kan forstyrre væskebalansen og næringsopptaket. Høyere nivåer eller relevante funn kan knyttes til diaré, løs eller vannaktig avføring, slim i avføringen, gass, nedsatt appetitt, vekttap, tretthet eller fordøyelsesbesvær. Et positivt funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis vedvarende diaré, vekttap, påvirket allmenntilstand, væsketap eller hygienespørsmål forekommer.

Cryptosporidium species er mikroskopiske tarmparasitter som kan påvises i avføring. Hos hunder skjer eksponering vanligvis via forurenset vann, mat, jord, avføring eller miljøer der det finnes forurensning fra avføring. Cryptosporidium kan påvirke tarmslimhinnen og kan forstyrre normal væskebalanse i tarmen. Høyere nivåer kan tyde på en større mengde av parasitten i tarmkanalen, noe som kan være mer relevant hos valper, eldre hunder eller hunder med redusert immunologisk motstandskraft. Høyere nivåer kan ses sammen med vannaktig eller løs avføring, diaré, slim i avføringen, gass, nedsatt appetitt, vekttap eller risiko for dehydrering. Et positivt funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis vedvarende diaré, væsketap, påvirket allmenntilstand eller hygienespørsmål forekommer.

Blastocystis hominis er en mikroskopisk tarmparasitt som kan påvises i avføring. Hos hunder kan eksponering skje via forurenset vann, mat, jord, avføring eller miljøer der det finnes forurensning fra avføring. Lave nivåer kan forekomme uten tydelige fordøyelsestegn. Høyere nivåer kan tyde på at Blastocystis finnes i større mengder i tarmkanalen, noe som kan være mer relevant når tarmmiljøet er irritert eller mikrobiommønsteret er mindre balansert. Høyere nivåer kan ses sammen med endret avføringskvalitet, myk avføring, diaré, gass, slim i avføringen, nedsatt appetitt eller magebesvær. Et positivt funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis vedvarende fordøyelsestegn forekommer eller hvis det finnes spørsmål rundt hygiene eller miljøeksponering.

Candida dubliniensis er en Candida gjærsopp som kan finnes i tarmen, på slimhinner og noen ganger på huden. Den er nært beslektet med Candida albicans, men er vanligvis mindre fremtredende. I lave og balanserte mengder kan den være til stede uten å skape problemer. Når den normale balansen mellom bakterier og sopp blir forstyrret, kan Candida dubliniensis bli mer fremtredende som en del av et bredere Candida mønster. Dette kan skje etter faktorer som antibiotikabruk, endret immunologisk motstandskraft, tarmubalanse eller forhold som reduserer mikrobiell konkurranse og gjør miljøet mer gunstig for gjærvekst. Høyere nivåer kan knyttes til fordøyelsesendringer, endret avføringskvalitet, gass, irritasjon i slimhinner eller tilbakevendende tegn knyttet til gjærubalanse. Nivåer av Candida dubliniensis kan bidra til å vise om Candida mønsteret er bredere enn Candida albicans alene.

Candida albicans er en gjærsopp som normalt kan finnes i tarmen, på slimhinner og noen ganger på huden eller i ørene. I lave og balanserte mengder kan den være til stede uten å skape problemer. Når den normale balansen mellom bakterier og sopp blir forstyrret, kan Candida albicans vokse mer enn forventet og bli en del av et bredere mønster med gjærubalanse. Dette kan skje etter faktorer som antibiotikabruk, endret immunologisk motstandskraft, ubalanse i hud eller tarm, eller forhold som gjør miljøet mer gunstig for gjærvekst. Høyere nivåer kan knyttes til fordøyelsesendringer, gass, endret avføringskvalitet, kløe, hudirritasjon, øreproblemer eller tilbakevendende tegn knyttet til gjærubalanse. Nivåer av Candida albicans kan bidra til å vise om en mer typisk Candida gjærsopp er en del av et bredere mønster av tarmubalanse og soppubalanse.

Saccharomyces cerevisiae er en gjærsopp som kan påvises i mage tarmkanalen og er vanlig kjent som bakegjær eller ølgjær. I hundens tarmprofil kan forekomst gjenspeile eksponering fra kosthold, fermenterte ingredienser, gjærholdige tilskudd eller midlertidig passasje gjennom tarmen. Høyere nivåer kan tyde på at Saccharomyces cerevisiae ikke bare passerer gjennom tarmen, men at tarmmiljøet har endret seg på en måte som gjør at denne fermenteringsknyttede gjærsoppen blir mer fremtredende. Dette kan skje når balansen mellom bakterier og sopp endres, eller når tarmmiljøet blir mer gunstig for gjærrelatert fermentering. Høyere nivåer kan ses sammen med endret avføringskvalitet, gass, oppblåsthet, fordøyelsesendringer eller tegn på økt fermentering i tarmen. Nivåer av Saccharomyces cerevisiae kan bidra til å vise om kostholds eller tilskuddsrelaterte gjærsopper inngår i hundens sopprofil.

Rhodotorula species er miljørelaterte gjærsopper som kan påvises i mage tarmkanalen og på slimhinner. De knyttes ofte til fuktige miljøer, vann, luft og overflater i omgivelsene. I hundens tarmprofil kan lave nivåer gjenspeile ytre eksponering fra miljøet, etterfulgt av midlertidig passasje gjennom tarmen. Høyere nivåer kan tyde på at Rhodotorula ikke bare passerer gjennom tarmen, men at tarmmiljøet har endret seg på en måte som gjør at denne fukt og overflateknyttede gjærsoppen blir mer fremtredende. Dette kan skje når bakteriekonkurransen reduseres eller når balansen mellom bakterier og sopp endres. Høyere nivåer kan ses sammen med endret avføringskvalitet, gass, slim i avføringen, tegn på irritasjon i fordøyelsen eller tegn på at ytre miljørelaterte gjærsopper blir en del av tarmens soppmønster. Nivåer av Rhodotorula species kan bidra til å vise om gjærsopper knyttet til fukt, vann og miljøoverflater forekommer utover midlertidig eksponering.

Geotrichum species er gjærlignende sopper som kan påvises i mage tarmkanalen og på slimhinner. De knyttes ofte til jord, mat og organisk materiale. I hundens tarmprofil kan lave nivåer gjenspeile midlertidig passasje etter eksponering fra kosthold eller omgivelser. Høyere nivåer kan tyde på at Geotrichum ikke bare passerer gjennom tarmen, men at tarmmiljøet har endret seg på en måte som gjør at denne soppen knyttet til mat og organisk materiale blir mer fremtredende. Dette kan skje når bakteriekonkurransen reduseres eller når balansen mellom bakterier og sopp endres. Høyere nivåer kan ses sammen med endret avføringskvalitet, gass, slim i avføringen, fordøyelsesendringer eller mild irritasjon i slimhinner. Nivåer av Geotrichum species kan bidra til å vise om sopper knyttet til mat, jord og organisk materiale inngår i hundens bredere soppmønster.

Candida tropicalis er en Candida gjærsopp som kan påvises i mage tarmkanalen og på slimhinner. Den regnes som en opportunistisk gjærsopp, noe som betyr at den kan bli mer fremtredende når den normale balansen mellom bakterier og sopp blir forstyrret. Høyere nivåer kan tyde på at Candida tropicalis har blitt en større del av sopprofilen, i stedet for bare å være til stede i lave mengder. Dette kan skje når bakteriekonkurransen reduseres, etter antibiotikabruk, ved endret immunologisk motstandskraft eller når tarmmiljøet blir mer gunstig for gjærvekst. Høyere nivåer kan ses sammen med løs eller endret avføring, gass, tilbakevendende fordøyelsesendringer, slim i avføringen eller irritasjon i slimhinner. Nivåer av Candida tropicalis kan bidra til å vise om sopprofilen omfatter en mer opportunistisk Candida art som del av et bredere gjærmønster.

Candida parapsilosis er en Candida gjærsopp som kan påvises i mage tarmkanalen, på huden og på slimhinner. Den forbindes ofte med kroppens overflater, som hud, munn og andre slimhinner. Høyere nivåer i tarmen kan tyde på at tarmmiljøet har endret seg på en måte som gjør at Candida parapsilosis kan bli værende eller vokse mer enn forventet. Dette kan skje når bakteriekonkurransen reduseres, etter antibiotikabruk, ved endret immunologisk motstandskraft eller når den normale balansen mellom bakterier og sopp blir forstyrret. Høyere nivåer kan ses sammen med endret avføringskvalitet, gass, fordøyelsesendringer, irritasjon i slimhinner eller tegn på at en overflateknyttet gjærsopp blir mer fremtredende i tarmen. Nivåer av Candida parapsilosis kan bidra til å vise om sopprofilen omfatter Candida arter som påvirkes av både slimhinnebalanse og tarmmiljø.

Candida lusitaniae er en Candida gjærsopp som kan påvises i mage tarmkanalen og på slimhinner. Den er vanligvis ikke en av Candida gjærsoppene som forventes å dominere hundens tarmprofil. Høyere nivåer kan tyde på at tarmmiljøet har endret seg på en måte som gjør at en mindre typisk Candida gjærsopp blir mer fremtredende. Dette kan skje når bakteriekonkurransen reduseres, etter antibiotikabruk, ved endret immunologisk motstandskraft eller når balansen mellom bakterier og sopp blir forstyrret. Høyere nivåer kan ses sammen med endret avføringskvalitet, gass, tilbakevendende fordøyelsesendringer eller mild irritasjon i slimhinner. Nivåer av Candida lusitaniae kan bidra til å vise om mindre typiske Candida arter inngår i et bredere soppmønster.

Candida lipolytica er en gjærsopp som kan påvises i mage tarmkanalen og på slimhinner. Denne gjærsoppen er kjent for sin evne til å bruke og bryte ned lipider, altså fett og fettlignende stoffer. Høyere nivåer kan tyde på at tarmmiljøet er gunstig for Candida lipolytica, særlig i forbindelse med fettrike eller lipidpåvirkede forhold i tarmen. Dette kan være relevant når fett i kosten, fettfordøyelse eller balansen mellom bakterier og sopp påvirker tarmmiljøet. Høyere nivåer kan ses sammen med fordøyelsesendringer som endret avføringskvalitet, mykere eller sterkere luktende avføring, gass, magebesvær eller mønstre knyttet til fettfordøyelse og tarmbalanse. Nivåer av Candida lipolytica kan bidra til å vise om fettrelaterte forhold i tarmen kan påvirke hundens sopprofil.

Candida lambica er en gjærsopp som kan påvises i mage tarmkanalen og på slimhinner. Forekomst kan noen ganger gjenspeile eksponering fra hundens kosthold eller miljø, eller midlertidig passasje gjennom tarmen. Høyere nivåer kan tyde på at Candida lambica ikke bare passerer gjennom tarmen, men at tarmmiljøet har endret seg på en måte som gjør at denne gjærsoppen blir mer fremtredende. Dette kan skje når den normale balansen mellom bakterier og sopp blir forstyrret. Høyere nivåer kan ses sammen med endret avføringskvalitet, gass, milde fordøyelsesendringer eller tegn på at en eksponeringsrelatert gjærsopp blir mer etablert i tarmmiljøet. Nivåer av Candida lambica kan bidra til å vise om en gjærsopp knyttet til kosthold eller miljøeksponering blir en del av et bredere soppmønster.

Candida krusei ist eine Candida Hefe, die im Magen Darm Trakt und auf Schleimhäuten nachgewiesen werden kann. In geringen Mengen kann Candida krusei vorhanden sein, ohne Probleme zu verursachen. Höhere Werte können darauf hinweisen, dass sich das Darmmilieu so verändert hat, dass diese Hefe deutlicher hervortritt. Dies kann passieren, wenn die normale Balance zwischen Bakterien und Pilzen gestört ist, zum Beispiel nach Antibiotikaanwendung, veränderter Immunresilienz, Darmungleichgewicht oder reduzierter Konkurrenz durch andere Mikroorganismen. Candida krusei ist als widerstandsfähigere Candida Hefe bekannt, was bedeutet, dass sie gestörte mikrobielle Bedingungen leichter tolerieren kann als einige andere Hefen. Höhere Werte können zusammen mit wiederkehrenden Verdauungsveränderungen, veränderter Kotqualität, Gasbildung, Schleimhautreizung oder anderen Anzeichen auftreten, die mit einem hartnäckigeren Hefeungleichgewichtsmuster verbunden sind. Candida krusei Werte können zeigen, ob eine widerstandsfähigere Candida Hefe Teil des breiteren Pilzprofils des Hundes ist.

Candida kefyr er en mindre vanlig Candida gjærsopp som kan påvises i mage tarmkanalen og på slimhinner. I lave mengder kan Candida kefyr forekomme uten å skape problemer. Høyere nivåer kan tyde på at tarmmiljøet har blitt mer gunstig for gjærvekst, særlig når den normale balansen mellom bakterier og sopp er forstyrret. Candida kefyr er også kjent fra fermenterte matmiljøer, noe som gjør at forekomst noen ganger kan gjenspeile eksponering via kostholdet eller midlertidig passasje gjennom tarmen. Høyere nivåer kan tyde på at den er mer fremtredende enn forventet, særlig når det ses sammen med endret avføringskvalitet, gass, fordøyelsesendringer eller tegn på midlertidig irritasjon i tarmen. Nivåer av Candida kefyr kan bidra til å vise om sopprofilen omfatter gjærsopper som kan påvirkes av både tarmbalanse og eksponering fra kosthold eller miljø.

Candida intermedia er en mindre vanlig Candida gjærsopp som kan påvises i mage tarmkanalen og på slimhinner. I lave mengder kan Candida intermedia forekomme uten å skape problemer. Høyere nivåer kan tyde på et bredere og mer variert gjærmønster, særlig når Candida arter utover de vanligste typene også er til stede. Dette kan skje når den normale balansen mellom bakterier og sopp blir forstyrret, for eksempel etter antibiotikabruk, endret immunologisk motstandskraft, tarmubalanse eller redusert konkurranse fra andre mikroorganismer. Høyere nivåer kan ses sammen med fordøyelsesendringer, endret avføringskvalitet, gass, irritasjon i slimhinner eller andre tegn knyttet til gjærubalanse. Nivåer av Candida intermedia kan bidra til å vise om sopprofilen omfatter et bredere spekter av Candida arter, og ikke bare et mer typisk Candida mønster.

Candida guilliermondii er en mindre vanlig Candida gjærsopp som kan påvises i mage tarmkanalen og på slimhinner. I lave mengder kan Candida guilliermondii forekomme uten å skape problemer. Høyere nivåer kan tyde på at tarmmiljøet har endret seg på en måte som gjør at mindre vanlige gjærsopper kan vokse mer enn forventet. Dette kan skje når den normale balansen mellom bakterier og sopp blir forstyrret, for eksempel etter antibiotikabruk, endret immunologisk motstandskraft, tarmubalanse eller redusert konkurranse fra andre mikroorganismer. Høyere nivåer kan ses sammen med fordøyelsesendringer, endret avføringskvalitet, gass, irritasjon i slimhinner eller andre tegn knyttet til gjærubalanse. Nivåer av Candida guilliermondii kan bidra til å vise om mindre vanlige Candida gjærsopper inngår i et bredere soppmønster.

Candida glabrata er en gjærsopp som kan påvises i mage tarmkanalen og på slimhinner. I lave mengder kan gjærsopp forekomme uten å skape problemer, men Candida glabrata kan bli mer fremtredende når den normale balansen mellom bakterier og sopp blir forstyrret. Dette kan skje etter faktorer som antibiotikabruk, endret immunologisk motstandskraft, tarmubalanse eller andre forhold som gir gjærsopp mer plass til å vokse. Høyere nivåer kan gjenspeile at denne mer robuste Candida arten har blitt en større del av sopprofilen. Høyere nivåer kan ses sammen med tilbakevendende fordøyelsesendringer, endret avføringskvalitet, gass, irritasjon i slimhinner eller andre tegn knyttet til gjærubalanse. Nivåer av Candida glabrata kan bidra til å vise om sopprofilen omfatter en Candida art som lettere kan tåle forstyrrede mikrobielle forhold enn enkelte andre gjærsopper.

Candida famata er en mindre vanlig gjærsopp som kan påvises i mage tarmkanalen og på slimhinner. I lave mengder kan gjærsopp forekomme uten å skape problemer. Høyere nivåer av Candida famata kan tyde på at den normale balansen mellom bakterier og sopp har endret seg, slik at mindre vanlige gjærarter blir mer fremtredende. Dette kan skje etter faktorer som antibiotikabruk, endret immunologisk motstandskraft, tarmubalanse eller andre forhold som gir gjærsopp mer plass til å vokse. Høyere nivåer kan ses sammen med fordøyelsesendringer, endret avføringskvalitet, gass, mild irritasjon i slimhinner eller andre tegn knyttet til gjærubalanse. Nivåer av Candida famata kan bidra til å vise om mindre vanlige gjærarter inngår i et bredere soppmønster.

Allobaculum stercoricanis er en tarmbakterie som ofte finnes hos hunder. Den er involvert i mikrobiell fermentering, der tarmbakterier bryter ned deler av kosten og danner forbindelser som laktat og butyrat, som kan bidra til å støtte tarmmiljøet. Nivåer av Allobaculum stercoricanis kan bidra til å vise om bakterier knyttet til normal fordøyelsesfermentering og produksjon av støttende metabolitter er representert i hundens tarmprofil. Endringer i nivåene kan gjenspeile skifter i kostens sammensetning, inkludert fettinntak, fermenteringsaktivitet, avføringskvalitet eller det bredere mikrobiommønsteret.

Romboutsia sedimentorum er en tarmbakterie som er involvert i nedbrytning og bearbeiding av ulike matrester i tarmen. I motsetning til markører som først og fremst gjenspeiler fiber eller proteinfermentering, kan Romboutsia sedimentorum gjenspeile bredere næringsbearbeiding knyttet til et blandet kosthold. Nivåer av Romboutsia sedimentorum kan bidra til å vise om bakterier som er involvert i bearbeiding av ulike kostkomponenter er representert i hundens tarmprofil. Endringer i nivåene kan ses sammen med skifter i fordøyelse, avføringskvalitet, gassdannelse, kosthold eller den bredere balansen mellom næringsbearbeidende bakterier i tarmen.

Megamonas funiformis er en tarmbakterie som er involvert i fermentering av karbohydrater og andre kostrelaterte komponenter. Ved fermentering bryter tarmbakterier ned matrester og danner forbindelser som kan påvirke tarmmiljøet. Nivåer av Megamonas funiformis kan bidra til å vise om karbohydratfermentering er en tydelig del av hundens tarmmikrobiommønster. Endringer i nivåene kan ses sammen med skifter i kosthold, avføringskvalitet, gassdannelse eller den overordnede balansen mellom fermenterende bakterier.

Collinsella species viser til en gruppe tarmbakterier som er involvert i karbohydratbearbeiding og energirelatert aktivitet i tarmen. Disse bakteriene kan være en del av det normale tarmmikrobiomet, men endringer i nivåene kan gjenspeile skifter i hvordan mikrobiomet bearbeider energi fra maten, særlig fra karbohydrater. Høyere eller lavere nivåer kan ses sammen med endringer i fordøyelse, avføringskvalitet, gassdannelse eller den overordnede bakteriebalansen i tarmen. Nivåer av Collinsella species kan bidra til å vise om karbohydrat og energirelatert bakteriell aktivitet er en tydelig del av hundens tarmmikrobiommønster.

Ruminococcus species viser til en gruppe tarmbakterier som hjelper til med å bryte ned fiber og resistent stivelse, altså deler av maten som hunden ikke fullt ut kan fordøye selv. Dette gjør dem relevante for fiberfermentering, avføringsforming og produksjon av forbindelser som bidrar til å støtte tarmslimhinnen. Balanserte nivåer av Ruminococcus kan gjenspeile at fiber og mer tungt fordøyelige karbohydrater bearbeides som en del av tarmmikrobiommønsteret. Endringer i denne gruppen kan gjenspeile skifter i fiberinntak, avføringskonsistens, gassdannelse eller den overordnede balansen mellom fiberbearbeidende bakterier i tarmen.

Prevotella copri er en tarmbakterie som er involvert i nedbrytning av fiber, plantebaserte kostkomponenter og komplekse karbohydrater. Nivåer av Prevotella copri kan bidra til å vise om fiber og karbohydratfermentering er en tydelig del av hundens tarmmikrobiommønster. Høyere nivåer kan gjenspeile sterkere karbohydrat og fiberfermentering, mens lavere nivåer kan tyde på at denne typen fermentering er mindre fremtredende. Endringer i Prevotella copri nivåer kan ses sammen med skifter i kosthold, avføringskvalitet, gassdannelse eller den overordnede balansen mellom fiberbearbeidende bakterier i tarmen.

Fusobacterium varium er en tarmbakterie som kan gi mer detaljert informasjon om det overordnede Fusobacterium mønsteret i hundens mikrobiom. Mens enkelte Fusobacterium arter er mer knyttet til avføringslukt, proteinfermentering eller slimhinner, kan Fusobacterium varium bidra til å vise om denne bakteriegruppen er bredere representert i tarmprofilen. Endringer i nivåene kan knyttes til skifter i avføringskvalitet, tegn på irritasjon i fordøyelsen, proteinfermentering eller den overordnede balansen mellom tarmbakterier. Nivåer av Fusobacterium varium kan bidra til å vise om Fusobacterium mønsteret fremstår som et enkeltfunn eller som en del av et bredere mikrobielt skifte.

Fusobacterium perfoetens er en tarmbakterie som knyttes til nedbrytning og fermentering av proteinrikt og nitrogenholdig materiale i tarmen. Den er særlig relevant for å forstå fermenteringsmønstre som kan påvirke avføringslukt og gassdannelse. Høyere nivåer kan knyttes til sterkere luktende avføring, gass, endret avføringskvalitet eller et tarmmiljø der nedbrytningsprodukter fra protein er mer fremtredende. Nivåer av Fusobacterium perfoetens kan bidra til å vise om lukt knyttet til fermentering er en tydelig del av hundens tarmmikrobiommønster.

Fusobacterium nucleatum er en bakterie som kan forekomme på slimhinner, blant annet i munnen og mage tarmkanalen. Dette skiller den fra enkelte andre Fusobacterium markører, fordi den kan gjenspeile bakterier som er knyttet til både munnens og tarmens mikrobielle mønstre. Høyere nivåer kan ses sammen med dårlig ånde, endringer knyttet til munnen eller det orale mikrobielle miljøet, irritasjon i fordøyelsen, slim i avføringen eller endret avføringskvalitet. Nivåer av Fusobacterium nucleatum kan bidra til å vise om bakterier knyttet til slimhinner, som munnen og tarmslimhinnen, er mer fremtredende i hundens mikrobiomprofil.

Fusobacterium mortiferum er en anaerob tarmbakterie, noe som betyr at den vokser i oksygenfattige miljøer som tarmen. Den er først og fremst relevant fordi den kan gjenspeile hvordan proteinrike matrester brytes ned og fermenteres i tarmen. Høyere nivåer kan knyttes til et tarmmiljø der proteinfermentering er mer aktiv, og kan ses sammen med sterkere avføringslukt, gass eller endret avføringskvalitet. Nivåer av Fusobacterium mortiferum kan bidra til å vise hvordan proteinrelaterte rester bearbeides i hundens tarmmikrobiom.

Faecalibacterium prausnitzii er en tarmbakterie som ofte knyttes til gunstige tarmfunksjoner. Den er sterkt forbundet med produksjon av butyrat, en kortkjedet fettsyre som hjelper til med å gi næring til og støtte tarmslimhinnen. Faecalibacterium prausnitzii diskuteres ofte i sammenheng med støtte av tarmbarrieren og et stabilt tarmmiljø. Lavere nivåer kan gjenspeile redusert mikrobiell støtte for tarmslimhinnen og kan ses sammen med et mindre balansert mikrobiommønster. Nivåer av Faecalibacterium prausnitzii kan bidra til å vise om butyratproduserende bakterier er godt representert i hundens tarmprofil.

Blautia wexlerae er en tarmbakterie i Blautia gruppen og er involvert i mikrobiell fermentering. Den er knyttet til produksjon av metabolitter, altså små stoffer som dannes når tarmbakterier bryter ned næringsstoffer. Disse metabolittene kan bidra til å støtte tarmmiljøet og kommunikasjonen mellom mikrobiomet og tarmslimhinnen. Nivåer av Blautia wexlerae kan gi innsikt i hvordan tarmmikrobiomet responderer på kosthold, fiberinntak og endringer i bakteriebalansen.

Blautia producta er en tarmbakterie i Blautia gruppen og er involvert i fermentering av kostrelaterte komponenter. Blautia arter knyttes til produksjon av kortkjedede fettsyrer, som er forbindelser som bidrar til å støtte tarmslimhinnen og tarmmiljøet. Nivåer av Blautia producta kan bidra til å vise om bakterier som er involvert i fermentering og produksjon av støttende tarmmetabolitter er representert i hundens tarmprofil. Endringer i nivåene kan gjenspeile skifter i fiberinntak, fordøyelse, bakteriebalanse eller det bredere mønsteret av bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer.

Blautia obeum er en tarmbakterie som tilhører Blautia gruppen. Den er involvert i mikrobiell fermentering, der tarmbakterier bryter ned kostrelaterte komponenter og danner forbindelser som kan støtte tarmmiljøet. Nivåer av Blautia obeum kan bidra til å vise om bakterier knyttet til fiberfermentering og produksjon av støttende metabolitter er representert i hundens tarmprofil. Endringer i nivåene kan gjenspeile skifter i kosthold, fiberinntak, bakteriebalanse eller det bredere fermenteringsmønsteret i tarmmikrobiomet.

Blautia hansenii er en tarmbakterie som tilhører Blautia gruppen. Den er involvert i mikrobiell fermentering, der tarmbakterier bryter ned kostrelaterte komponenter og danner forbindelser som kortkjedede fettsyrer. Disse forbindelsene kan bidra til å støtte tarmslimhinnen og det overordnede tarmmiljøet. Nivåer av Blautia hansenii kan bidra til å vise om bakterier knyttet til fiberfermentering og produksjon av støttende metabolitter er representert i hundens tarmprofil. Endringer i nivåene kan gjenspeile skifter i kosthold, bakteriebalanse eller det bredere fermenteringsmønsteret i tarmmikrobiomet.

Phocaeicola vulgatus, tidligere klassifisert innenfor Bacteroides gruppen, er en tarmbakterie som er involvert i nedbrytning av kostrelaterte stoffer og bearbeiding av næringsstoffer i mikrobiomet. Den kan være en del av det normale tarmmikrobiomet og kan bidra til å vise hvordan Bacteroides relaterte bakterier er representert i hundens tarmprofil. Nivåer av Phocaeicola vulgatus kan gi mer detaljert informasjon om karbohydrat og næringsbearbeiding i tarmen. Endringer i nivåene kan gjenspeile skifter i kosthold, avføringskvalitet eller balansen mellom ulike tarmbakterier.

Bacteroides uniformis er en tarmbakterie i Bacteroides gruppen. Den er involvert i bearbeiding av karbohydrater fra kosten og støtter normal nedbrytning av næringsstoffer i tarmen. Sammenlignet med enkelte andre Bacteroides arter kan Bacteroides uniformis bidra til å vise mangfoldet av karbohydratbearbeidende bakterier i tarmen. I balanserte nivåer kan den være en del av et stabilt tarmmiljø, mens endringer i nivåene kan gjenspeile skifter i kosthold, fiberinntak eller den overordnede sammensetningen av mikrobiomet.

Bacteroides thetaiotaomicron er en tarmbakterie som er involvert i nedbrytning av komplekse karbohydrater og fiberlignende stoffer som hunden ikke fullt ut kan fordøye selv. Dette støtter næringsbearbeiding og bidrar til produksjon av forbindelser som hjelper til med å opprettholde tarmmiljøet. Nivåer av Bacteroides thetaiotaomicron kan bidra til å vise hvordan mikrobiomet håndterer kostfiber og karbohydratfermentering. Endringer i nivåene kan gjenspeile skifter i kosthold, fordøyelse eller balansen mellom ulike karbohydratbearbeidende bakterier i hundens tarmprofil.

Bacteroides fragilis er en bakterie som kan leve i tarmkanalen og tilhører den bredere Bacteroides gruppen. Bacteroides bakterier er involvert i nedbrytning av komplekse karbohydrater og andre deler av kosten, noe som støtter normal tarmfermentering og næringsbearbeiding. I balanserte nivåer kan Bacteroides fragilis være en del av det normale tarmmiljøet. Endringer i nivåene kan gjenspeile skifter i kosthold, fordøyelse, avføringskvalitet eller den overordnede balansen i mikrobiomet. Nivåer av Bacteroides fragilis kan bidra til å vise hvordan denne spesifikke Bacteroides arten passer inn i hundens bredere tarmmikrobiommønster.

Desulfovibrio piger er en sulfatreducerende bakterie, noe som betyr at den kan bruke svovelholdige forbindelser under fermentering i tarmen. Denne prosessen kan danne hydrogensulfid, en gass med sterk lukt som kan påvirke tarmmiljøet når den finnes i høyere mengder. Høyere nivåer av Desulfovibrio piger kan gjenspeile økt svovelrelatert fermentering og kan ses sammen med sterkt luktende gass eller avføring, endret avføringskvalitet, slim i avføringen eller tegn på irritasjon i fordøyelsen. Nivåer av Desulfovibrio piger kan bidra til å vise om svovelrelatert fermentering er en tydelig del av hundens tarmmikrobiommønster.

Absiella dolichum er en tarmbakterie som fortsatt er relativt ny og mindre etablert innen veterinær mikrobiomforskning. Den kan påvises som en del av hundens tarmbakteriesamfunn, men rollen er ikke like tydelig definert som for mange mer kjente tarmbakterier. Høyere nivåer kan gjenspeile et skifte i det bredere mikrobielle miljøet, særlig når de ses sammen med endret avføringskvalitet, slim i avføringen, irritasjon i fordøyelsen eller andre markører som tyder på et mindre balansert mikrobiommønster. Nivåer av Absiella dolichum kan bidra med mer detaljert informasjon om den overordnede tarmprofilen ved å vise om en mindre vanlig omtalt bakterieart blir mer fremtredende.

Sutterella species viser til en gruppe bakterier som kan leve i tarmkanalen og som ofte diskuteres i sammenheng med tarmslimhinnen. Disse bakteriene kan gjenspeile endringer i tarmmiljøet, særlig nær tarmens overflate. Høyere nivåer kan knyttes til endret avføringskvalitet, sensitiv fordøyelse, slim i avføringen eller tegn på irritasjon i tarmkanalen. Nivåer av Sutterella species kan bidra til å vise om bakterier knyttet til tarmslimhinnen blir mer fremtredende i hundens bredere mikrobiommønster.

Methanobrevibacter smithii er ikke en bakterie, men en arké, som er en egen type mikroorganisme som kan leve i tarmen. Den er involvert i metanproduksjon under fermentering, prosessen der tarmmikrober bryter ned deler av maten. Høyere nivåer kan knyttes til økt metanrelatert fermentering, gassdannelse, oppblåsthet, langsommere tarmbevegelse eller endret avføringskonsistens. Nivåer av Methanobrevibacter smithii kan bidra til å vise om metanproduserende mikroorganismer bidrar til gassrelaterte fermenteringsmønstre i hundens tarmprofil.

Helicobacter species viser til en gruppe bakterier som kan leve i mage tarmkanalen, særlig i magesekken. Mange hunder kan bære Helicobacter species uten tydelige tegn. Høyere nivåer kan være mer relevante når de ses sammen med tegn på irritasjon i magesekken eller øvre mage tarmkanal. Dette kan knyttes til oppkast, magebesvær, nedsatt appetitt, vektendringer, kvalmelignende atferd eller andre tegn på irritasjon i øvre fordøyelse. Nivåer av Helicobacter species kan bidra til å vise om bakterier knyttet til magesekken og øvre mage tarmkanal inngår i hundens tarmprofil, i stedet for bare å gjenspeile endringer i nedre del av tarmen.

Peptoclostridium species viser til en gruppe bakterier som kan leve i tarmkanalen. Disse bakteriene er involvert i nedbrytning av proteiner og andre næringsstoffer av tarmmikrober. Denne prosessen kalles fermentering og kan være en normal del av fordøyelsen. Når balansen endres, kan høyere nivåer av Peptoclostridium species knyttes til gass, sterkere avføringslukt, endret avføringskvalitet eller tegn på irritasjon i fordøyelsen. Nivåer av Peptoclostridium species kan bidra til å vise hvordan proteinrelatert materiale og matrester bearbeides i hundens tarmmikrobiom.

Streptococcus species viser til en gruppe beslektede bakterier som kan finnes flere steder i kroppen, blant annet i munnen, halsen, huden, på slimhinner og i mage tarmkanalen. Noen Streptococcus arter kan være en del av det normale mikrobielle miljøet, mens andre kan bli mer fremtredende når bakteriebalansen endres. I en tarmprofil kan nivåer av Streptococcus species gjenspeile en kobling mellom tarmkanalen og bakterier som ofte forbindes med munnen og slimhinner. Endringer i denne gruppen kan ses sammen med endret avføringskvalitet, irritasjon i fordøyelsen, gass, slim i avføringen eller endringer i den bredere mikrobielle balansen. Nivåer av Streptococcus species kan bidra til å vise om denne brede bakteriegruppen blir mer fremtredende i hundens tarmmikrobiommønster.

Staphylococcus pseudintermedius er en bakterie som ofte finnes på hud og slimhinner hos hunder. I motsetning til Staphylococcus aureus er denne arten særlig knyttet til hunder og forbindes ofte med hundens hud, ører og andre kroppsoverflater. Når den vises i en tarmmikrobiomprofil, kan det gjenspeile overføring fra hundens egen hud eller slimhinner, eller et skifte i tarmmiljøet som gjør at overflateknyttede bakterier blir mer fremtredende. Høyere nivåer kan ses sammen med endret avføringskvalitet, irritasjon i fordøyelsen, slim i avføringen eller andre tegn på at den mikrobielle balansen har endret seg. Nivåer av Staphylococcus pseudintermedius kan bidra til å vise om en hundeknyttet Staphylococcus art også vises i hundens tarmprofil.

Staphylococcus aureus er en bakterie som oftest knyttes til hud og slimhinner, men som noen ganger kan påvises i mage tarmkanalen. Den regnes vanligvis ikke som en sentral tarmbakterie hos hund. Forekomst i en tarmprofil kan gjenspeile overføring fra hud eller slimhinner, eller et skifte i tarmmiljøet som gjør at mindre typiske tarmbakterier blir mer fremtredende. Høyere nivåer kan ses sammen med endret avføringskvalitet, irritasjon i fordøyelsen, slim i avføringen eller andre tegn på at den mikrobielle balansen har endret seg. Nivåer av Staphylococcus aureus kan bidra til å vise om bakterier som vanligvis knyttes til kroppens overflater også vises i hundens tarmprofil.

Klebsiella pneumoniae er en bakterie som kan forekomme i tarmen og andre deler av kroppen. I balanserte mengder kan den finnes uten å skape problemer. Høyere nivåer kan gjenspeile økt opportunistisk vekst, noe som betyr at bakterien har fått mer plass når normal bakteriekonkurranse reduseres. Nivåer av Klebsiella pneumoniae kan bidra til å vise om tarmprofilen beveger seg mot bakterier som lettere kan vokse når mikrobiomet er mindre balansert. Dette kan ses sammen med endret avføringskvalitet, gass, diaré eller tegn på irritasjon i fordøyelsen.

Escherichia coli, ofte kalt E. coli, er en bakterie som normalt kan leve i tarmen. Mange E. coli stammer er ufarlige og kan være en del av tarmmikrobiomet, mens enkelte stammer kan bli mer relevante når tarmmiljøet er forstyrret. Høyere nivåer kan gjenspeile et skifte mot bakterier som vokser godt når den mikrobielle stabiliteten reduseres eller når tarmmiljøet har endret seg. Dette kan ses sammen med diaré, løs avføring, magebesvær, gass, slim i avføringen eller andre fordøyelsesendringer. Nivåer av Escherichia coli kan bidra til å vise om denne vanlige tarmbakterien blir mer fremtredende i hundens bredere mikrobiommønster.

Enterococcus cecorum er en bakterie som kan forekomme i tarmkanalen hos dyr. Hos hunder omtales den sjeldnere enn Enterococcus faecalis og Enterococcus faecium, men den kan likevel gjenspeile endringer i tarmens bakteriesamfunn. Høyere nivåer kan tyde på et skifte i tarmmiljøet, særlig hvis avføringskvalitet, fordøyelse eller appetitt har endret seg. Enterococcus cecorum kan bidra med mer detaljert informasjon om Enterococcus mønsteret i hundens tarmprofil ved å vise om en mindre vanlig omtalt Enterococcus art blir mer fremtredende.

Enterococcus faecium er en bakterie som kan forekomme i tarmen og kan være en del av det normale tarmmikrobiomet. Sammenlignet med Enterococcus faecalis er denne arten ofte mer relevant som en opportunistisk bakterie, noe som betyr at den kan bli mer fremtredende når tarmmiljøet er forstyrret eller når normal mikrobiell konkurranse reduseres. Høyere nivåer kan gjenspeile et skifte mot bakterier som tåler et mindre balansert tarmmiljø. Dette kan ses sammen med endret avføringskvalitet, gass, slim i avføringen eller andre tegn på fordøyelsesubalanse. Nivåer av Enterococcus faecium forstås best som en del av det bredere bakteriemønsteret i hundens tarmprofil.

Enterococcus faecalis er en bakterie som normalt kan forekomme i hundens tarm. I balanserte mengder kan den være en del av det normale tarmmikrobiomet. Denne markøren er først og fremst relevant fordi Enterococcus faecalis kan bli mer fremtredende når den vanlige bakteriebalansen forstyrres, for eksempel etter fordøyelsesstress, kostholdsendringer eller endringer i tarmmiljøet. Høyere nivåer kan knyttes til mykere avføring, gass, slim i avføringen eller endret avføringskvalitet. Forekomst alene betyr ikke nødvendigvis at bakterien påvirker tarmen, men økte nivåer kan bidra til å vise at bakteriebalansen i tarmen har endret seg.

Yersinia enterocolitica er en bakterie som kan påvises i avføring og er knyttet til mage tarmkanalen. Den regnes ikke som en typisk del av hundens friske tarmmikrobiom. Hunder kan eksponeres via forurenset mat, vann, avføring, jord eller miljøer der Yersinia har vært til stede. Noen dyr kan bære Yersinia enterocolitica uten tydelige tegn, mens høyere nivåer eller funn sammen med fordøyelsestegn kan knyttes til diaré, endret avføringskvalitet, magebesvær, nedsatt appetitt, lav energi eller påvirket allmenntilstand. Siden Yersinia enterocolitica kan ha zoonotisk betydning, noe som betyr at den kan være relevant for hygiene rundt dyr, mennesker og forurensede miljøer, forstås funnet best sammen med fordøyelsestegn, mulig eksponering, hygienefaktorer og den bredere tarmprofilen.

Salmonella enterica er en bakterie som kan påvises i avføring. Den regnes ikke som en normal del av hundens tarmmikrobiom. Hunder kan eksponeres via forurenset mat, rått kjøtt, avføring, vann, jord eller miljøer der Salmonella har vært til stede. Noen hunder kan bære Salmonella uten tydelige tegn, mens andre kan utvikle fordøyelsessymptomer eller påvirket allmenntilstand. Når Salmonella enterica påvirker tarmen, kan den knyttes til diaré, oppkast, feber, nedsatt appetitt, lav energi, sløvhet, magebesvær eller påvirket allmenntilstand. Siden Salmonella kan ha zoonotisk betydning, noe som betyr at den kan spres mellom dyr, mennesker og miljø, forstås funnet best sammen med fordøyelsestegn, mulig eksponering, hygienefaktorer og den bredere tarmprofilen.

Clostridium perfringens er en bakterie som ofte forekommer i hundens tarm. Den kan være en del av den normale tarmfloraen, men enkelte stammer kan produsere toksiner, altså skadelige stoffer som kan irritere eller skade tarmslimhinnen. Høyere nivåer kan være mer betydningsfulle når toksinrelatert aktivitet, fordøyelsestegn eller et forstyrret mikrobiommønster også er til stede. Når Clostridium perfringens påvirker tarmen, knyttes bakterien først og fremst til diaré, slim i avføringen, økt avføringsfrekvens, magebesvær eller tegn på irritasjon i tykktarmen, altså den nedre delen av tarmen. Nivåer av Clostridium perfringens kan bidra til å vise om denne toksinknyttede bakterien er økt i hundens tarmprofil og hvordan funnet passer sammen med fordøyelsestegn, toksintesting når det er tilgjengelig og det bredere mikrobiommønsteret.

Clostridioides difficile er en bakterie som kan forekomme i tarmkanalen. I enkelte situasjoner kan den produsere toksiner, altså skadelige stoffer som kan irritere eller skade tarmslimhinnen. Dette kan bli mer relevant når den normale mikrobiombalansen er forstyrret, for eksempel etter antibiotikaeksponering eller andre endringer i tarmmiljøet. Høyere nivåer av Clostridioides difficile kan knyttes til diaré, endret avføringskvalitet, slim i avføringen, magebesvær, nedsatt appetitt eller tegn på irritasjon i tarmkanalen. Forekomst alene betyr ikke alltid at bakterien påvirker tarmen, særlig hvis toksinrelaterte funn eller fordøyelsestegn ikke er til stede. Nivåer av Clostridioides difficile kan bidra til å vise om denne toksinproduserende bakterien inngår i hundens tarmprofil og hvordan funnet passer sammen med fordøyelsestegn, toksintesting når det er tilgjengelig og det bredere mikrobiommønsteret.

Campylobacter upsaliensis er en Campylobacter art som kan forekomme i tarmkanalen hos hunder. Sammenlignet med enkelte andre Campylobacter arter er den særlig knyttet til hunder og kan noen ganger bæres uten tydelige symptomer. Høyere nivåer kan knyttes til fordøyelsesendringer som diaré, løs avføring, slim i avføringen, magebesvær, nedsatt appetitt eller sløvhet. Campylobacter upsaliensis kan også ha zoonotisk betydning, noe som betyr at den kan være viktig for hygiene rundt dyr, mennesker og forurensning fra avføring. Nivåer av Campylobacter upsaliensis kan bidra til å vise om en Campylobacter art knyttet til hunder finnes i tarmprofilen og hvordan funnet passer sammen med fordøyelsestegn, hygienefaktorer og det bredere mikrobiommønsteret.

Campylobacter coli er en bakterie som kan forekomme i tarmkanalen hos hunder og andre dyr. Den er beslektet med andre Campylobacter arter og kan være en del av et bredere Campylobacter mønster i tarmprofilen. Noen hunder kan bære Campylobacter arter uten tydelige symptomer, mens høyere nivåer kan knyttes til fordøyelsesendringer som diaré, endret avføringskvalitet, slim i avføringen, gass, magebesvær, nedsatt appetitt eller sløvhet. Campylobacter coli kan også ha zoonotisk betydning, noe som betyr at den kan være viktig for hygiene rundt dyr, mennesker og forurenset avføring. Nivåer av Campylobacter coli kan bidra til å vise om Campylobacter relaterte bakterier finnes i hundens tarmprofil og hvordan funnet passer sammen med fordøyelsestegn, hygienefaktorer og det bredere mikrobiommønsteret.

Campylobacter jejuni er en bakterie som kan forekomme i mage tarmkanalen hos hunder og andre dyr. Noen hunder kan bære Campylobacter jejuni uten tydelige symptomer, mens høyere nivåer kan knyttes til fordøyelsesendringer som diaré, løs avføring, slim i avføringen, magebesvær, nedsatt appetitt eller sløvhet. Campylobacter jejuni kan være relevant fordi bakterien kan påvirke tarmmiljøet og i noen tilfeller har zoonotisk potensial, noe som betyr at den kan ha betydning for hygiene rundt dyr og mennesker. Nivåer av Campylobacter jejuni kan bidra til å vise om denne tarmrelaterte bakterien inngår i hundens tarmprofil og hvordan funnet passer sammen med fordøyelsestegn, hygienefaktorer og det bredere mikrobiommønsteret.

Sapovirus (I, II, IV, V) viser til flere sapovirusgrupper knyttet til mage tarmkanalen som kan påvises i avføring. Disse virusene regnes ikke som en normal del av hundens tarmmikrobiom. Et funn kan gjenspeile eksponering via vann, mat, overflater eller felles miljøer som er forurenset med avføring. Sapovirus er først og fremst knyttet til mage og tarm, der de kan knyttes til diaré, oppkast, endret avføringskvalitet, nedsatt appetitt, lav energi eller tegn på irritasjon i tarmen. Siden disse sapovirusgruppene først og fremst er kjent i forbindelse med mage tarmsykdom hos mennesker, bør et funn i en hundeprøve tolkes forsiktig. Et positivt funn kan være nyttig å gå gjennom med veterinær, særlig hvis fordøyelsestegn forekommer eller hvis det finnes hygienespørsmål i et felles miljø.