Mage/tarm

Acinetobacter spp. er en gruppe gramnegative bakterier som vanligvis finnes i jord, vann og noen ganger i menneskets tarm. Selv om de normalt ikke dominerer i en sunn mikrobiom, kan enkelte stammer kolonisere tarmene, spesielt etter bruk av antibiotika eller i sykehusmiljøer. Noen arter, som Acinetobacter baumannii, er kjent for sin resistens mot antibiotika og sin rolle i infeksjoner, særlig hos immunsvekkede personer. Ved avføringsanalyse kan tilstedeværelsen av Acinetobacter reflektere miljøeksponering, mikrobiell ubalanse eller antibiotikarelaterte endringer i tarmfloraen.

Akkermansia muciniphila er en tarmbakterie som støtter vedlikeholdet av tarmens slimhinne og en sunn tarmvegg. Den er assosiert med gunstige metabolske og immunologiske effekter, og kan spille en viktig rolle for tarmhelse, vektregulering og generell velvære.

Alpha-1 antitrypsin (AAT) er et protein som hovedsakelig produseres av leveren og som hjelper til med å beskytte lungene og andre organer mot enzymer som forårsaker betennelse. Måling av AAT-nivåer i avføring kan bidra til å oppdage tapt protein i tarmen og betennelse, noe som bistår i diagnosen av gastrointestinale tilstander som inflammatorisk tarmsykdom og proteinutskillende enteropati.

Ammoniakk er en nitrogenholdig forbindelse som produseres i tarmen gjennom nedbrytning av proteiner og aminosyrer av tarmbakterier. I en sunn tarm brukes det meste av ammoniakken enten av mikrober eller absorberes og avgiftes av leveren. Forhøyede nivåer av ammoniakk i avføringen kan indikere overdreven proteinfermentering, tarmdysbiose eller en ubalanse mellom gunstige og sykdomsfremkallende bakterier. Høye nivåer kan bidra til slimhinneirritasjon, betennelse og kan svekke tarmens barrierefunksjon. Ammoniakknivåer er en nyttig markør for mikrobiell proteinmetabolisme og tarmhelse.

Beta-glukuronidase er et enzym produsert av visse tarmbakterier som kan bryte bindingen mellom glukuronsyre og forskjellige giftstoffer, hormoner eller legemidler som er forberedt for utskillelse av leveren. Økt beta-glukuronidase-aktivitet i avføringen kan indikere mikrobiell ubalanse og kan forstyrre avgiftning ved å reaktivere stoffer som østrogen og xenobiotika i tykktarmen. Denne reaktiveringen kan bidra til systemisk toksisitet eller hormonelle ubalanser. Måling av beta-glukuronidase i avføring hjelper med å vurdere mikrobiell metabolisme og avgiftningskapasitet i tarmen.

Bilophila wadsworthii er en gram-negativ, anaerob, svovelreduserende bakterie som vanligvis finnes i menneskets tarm i små mengder. Den er i stand til å metabolisere gallesyrer og redusere svovelforbindelser til hydrogensulfid (H₂S), en gass som i overdrevne mengder kan være giftig for tarmens epitelceller og forstyrre tarmens integritet. Forhøyede nivåer av Bilophila wadsworthii har vært assosiert med inflammatoriske tilstander som kolitt, og kan indikere et dysbiotisk tarmmiljø, spesielt som respons på fett- eller animalsk proteinrik kost. Denne bakterien regnes som en potensiell patobiont på grunn av sin evne til å fremme betennelse under visse forhold.

Pancreatisk elastase er et enzym produsert av bukspyttkjertelen som spiller en nøkkelrolle i nedbrytningen av proteiner. Å måle nivåene i avføringen kan gi viktig innsikt i bukspyttkjertelens funksjon. Siden enzymet forblir stabilt i avføringsmaterialet, fungerer det som en pålitelig markør for å vurdere den eksokrine funksjonen til bukspyttkjertelen, spesielt ved diagnostisering av pankreasinsuffisiens.

Butyrivibrio spp. er gunstige tarmbakterier kjent for å produsere butyrat, en kortkjedet fettsyre som spiller en sentral rolle i å opprettholde tarmhelsen. Butyrat støtter integriteten til tarmveggen, reduserer betennelse og fungerer som en primær energikilde for tykktarmceller. Tilstedeværelsen av Butyrivibrio anses generelt som en positiv indikator på en sunn mikrobiom. Lave nivåer kan tyde på redusert butyratproduksjon, noe som kan være assosiert med tarmbetennelse eller dysbiose. Disse bakteriene trives på kostfiber og er en del av Firmicutes-fylumet.

Calprotectin er et protein som finnes i hvite blodceller og fungerer som en markør for betennelse, spesielt i tarmen. Måling av calprotectinnivåer i avføring hjelper med å vurdere graden av tarmbetennelse. Denne testen er nyttig for å diagnostisere og overvåke inflammatoriske tarmsykdommer (IBD) som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, samt for å skille disse fra irritabel tarm-syndrom (IBS), som vanligvis ikke gir forhøyede calprotectinnivåer.

Candida dubliniensis er en gjærart nært beslektet med Candida albicans og kan være en del av den normale mikrobielle floraen i mage-tarmkanalen. Under visse forhold, som svekket immunforsvar, dysbiose eller høyt sukkerinntak, kan den overvokse og bidra til soppubalanse og mage-tarmsymptomer. Den er mindre vanlig enn C. albicans, men deler mange lignende egenskaper, inkludert evnen til å danne biofilmer og forårsake slimhinneinfeksjoner. Måling av nivåene i avføringen bidrar til å vurdere soppvekst og balansen i tarmens mykobiom.

Candida glabrata er en gjærart som naturlig kan finnes i menneskets gastrointestinale og genitourinære systemer. Selv om den vanligvis er ufarlig hos friske individer, kan den bli opportunistisk hos immunsvekkede verter og potensielt føre til infeksjoner. Sammenlignet med andre Candida-arter, har C. glabrata en tendens til å være mer resistent mot vanlige soppdrepende behandlinger. Overvekst i avføringsprøver kan indikere mikrobiell ubalanse (dysbiose), immunsuppresjon eller tidligere bruk av antibiotika. Overvåking av nivåene kan gi innsikt i tarmens generelle helse og mottakelighet for soppvekst.

Candida krusei er en gjærart som kan være en del av tarmens mykobiom, men som vanligvis forekommer i lave mengder. Den er kjent for sin naturlige resistens mot visse soppmidler, spesielt flukonazol, noe som gjør identifikasjon klinisk relevant. En overvekst av C. krusei kan forekomme hos personer med svekket tarmflora, immunsuppresjon eller høyt sukkerinntak. Forhøyede nivåer i avføring kan tyde på en ubalanse i mikrobiomet eller en tilstand med gjærovervekst som kan bidra til fordøyelsesproblemer og systemiske symptomer.

Candida lusitaniae er en mindre vanlig gjærart som kan være en del av den normale floraen i menneskekroppen, men som har vært assosiert med opportunistiske infeksjoner, spesielt hos personer med svekket immunsystem. Den er kjent for sin potensielle resistens mot visse soppdrepende behandlinger, særlig amphotericin B. Ved avføringsanalyse kan tilstedeværelsen av C. lusitaniae indikere soppovervekst eller dysbiose, særlig når den påvises i forhøyede mengder. Oppdagelsen er viktig for å vurdere balansen i tarmens mikroflora og for å styre videre klinisk utredning ved behov.

Candida parapsilosis er en gjærart som kan være en del av den normale menneskelige mikrobiotaen, spesielt på huden og i fordøyelseskanalen. Selv om den ofte er harmløs hos friske individer, kan den bli opportunistisk og forårsake infeksjoner, særlig hos inneliggende eller immunsupprimerte pasienter. Den er ofte assosiert med kateterrelaterte infeksjoner, sårinfeksjoner og av og til gastrointestinale forstyrrelser. Forhøyede nivåer i avføringen kan indikere en ubalanse i tarmens mikrobiom, nylig antibiotikabruk eller nedsatt immunfunksjon. Overvåkning av dens tilstedeværelse kan være relevant ved vurdering av soppsovervekst eller tarmdysbiose.

Candida spp er en gruppe gjærlignende sopper som kan påvirke ulike deler av kroppen, inkludert tarmen og vagina. Disse soppene forårsaker ofte symptomer som kløe, ubehag og utflod, som vanligvis skyldes en ubalanse i kroppens naturlige flora. I tarmen kan Candida spp forstyrre fordøyelsen, noe som fører til oppblåsthet og endringer i avføringsmønsteret. Faktorer som kosthold, generell helse og bruk av antibiotika kan bidra til overvekst, og det er viktig å ta tak i disse faktorene for å gjenopprette balansen og lindre symptomene.

Candida tropicalis er en gjærart som kan eksistere som en del av den normale menneskelige mikrobiotaen, spesielt i mage-tarmkanalen og på slimhinner. Den har et høyere patogent potensial sammenlignet med noen andre ikke-albicans Candida-arter og er ofte assosiert med systemiske infeksjoner hos immunsupprimerte individer. I tarmen kan forhøyede nivåer av C. tropicalis tyde på soppvekst, dysbiose eller et svekket immunsystem. Tilstedeværelsen av denne i avføringsprøver kan bidra til å identifisere ubalanser i tarmens mykobiom og potensielle kilder til betennelse eller infeksjon.

Citrobacter spp. er en gruppe gramnegative bakterier som tilhører familien Enterobacteriaceae. De finnes vanligvis i jord, vann og tarmkanalen hos mennesker og dyr. Mens noen arter er en del av den normale tarmfloraen i små mengder, kan forhøyede nivåer indikere dysbiose eller overvokst. Enkelte arter, som Citrobacter freundii, har vært knyttet til mage-tarmforstyrrelser, urinveisinfeksjoner og sykehusrelaterte infeksjoner hos sårbare individer. Ved avføringsprøver kan tilstedeværelsen av Citrobacter reflektere mikrobiell ubalanse, immunstress eller tidligere antibiotikabruk.

Coprococcus spp. er gunstige bakterier i det menneskelige tarmmikrobiomet, tilhørende phylum Firmicutes. Disse mikroorganismene er kjent for sin evne til å produsere butyrat, en kortkjedet fettsyre som støtter tarmbarrierens integritet, modulerer inflammasjon og fremmer generell fordøyelseshelse. Høyere nivåer av Coprococcus er ofte forbundet med et godt balansert mikrobiom og forbedret mental velvære, ettersom butyrat også kan påvirke hjernens helse gjennom tarm-hjerne-aksen. Lave nivåer kan tyde på dårlig fiberfermentering, tarmdysbiose eller inflammasjon. Deres tilstedeværelse anses generelt som en markør for et sunt kosthold rikt på fiber.

D-arabinitol er en sukkeralkohol som brukes som en biomarkør i kroppen for å hjelpe til med å påvise Candida-infeksjoner. Forhøyede nivåer av D-arabinitol indikerer ofte en overvekst av Candida, spesielt hos immunsvekkede personer. Måling av D-arabinitol gir en raskere og mindre invasiv metode for å diagnostisere systemisk candidiasis sammenlignet med tradisjonelle kulturmetoder.

Desulfomonas pigra er en art av sulfatreduserende bakterier (SRB) som finnes i anaerobe miljøer, inkludert menneskets tarm. Den spiller en rolle i svovelmetabolismen ved å redusere sulfat til hydrogensulfid (H₂S). Selv om hydrogensulfid er en naturlig forekommende forbindelse i tykktarmen, kan forhøyede nivåer produsert av SRB som D. pigra forstyrre tarmbarrierens funksjon og bidra til gastrointestinal betennelse eller ubehag. Økt forekomst av Desulfomonas pigra kan indikere en overvekst av svovelreduserende mikrober, potensielt knyttet til dietter med høyt innhold av svovelholdig mat eller ubalanser i tarmens mikrobiota.

Desulfovibrio piger er en vanlig sulfatreduserende bakterie (SRB) i den menneskelige tarmmikrobiotaen. Den reduserer sulfat og andre svovelforbindelser til hydrogensulfid (H₂S), en gass som i små mengder har fysiologiske roller, men som i overskudd kan være giftig for tarmceller. Forhøyede nivåer av D. piger har blitt knyttet til gastrointestinale lidelser som inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og irritabel tarmsyndrom (IBS). Mengden kan gjenspeile økt inntak av svovel gjennom kosten eller en forstyrret mikrobiell balanse som favoriserer svovelmetabolisme.

Diamin oksidase (DAO) er et enzym som hjelper til med å bryte ned histamin, en forbindelse som er involvert i immunfunksjon, fordøyelse og nervesystemets aktivitet. Sunne DAO-nivåer er viktige for å regulere histaminbalansen og redusere risikoen for histaminintoleranse.

Dysbioseindeksen er et mål som brukes for å vurdere graden av ubalanse i tarmens mikrobiom, og indikerer tilstedeværelsen og alvorlighetsgraden av dysbiose. Den kvantifiserer avvik i mikrobiell mangfold og sammensetning sammenlignet med en sunn referansepopulasjon. En høyere indeks tyder på større dysbiose, noe som kan være knyttet til helseproblemer som betennelse, fordøyelsesforstyrrelser eller metabolske tilstander.

Enterotyper er klassifiseringer av den menneskelige tarmmikrobiomen basert på de dominerende bakteriegruppene og deres metabolske funksjoner. Det finnes tre hovedenterotyper: Bacteroides-dominerende (Type 1), Prevotella-dominerende (Type 2), og Ruminococcus-dominerende (Type 3). Hver type har unike kjennetegn når det gjelder hvordan næringsstoffer som fett, karbohydrater og proteiner metaboliseres. For eksempel er Prevotella (Type 2) mer effektiv til å utnytte karbohydrater, spesielt ved fiberrike dietter, men mindre i stand til å syntetisere visse vitaminer. Din enterotype kan påvirke næringsopptaket, tarmhelsen og hvordan kroppen din responderer på ulike typer dietter.

Equol er en forbindelse produsert av tarmbakterier under nedbrytningen av soyaisoflavonet daidzein. Det fungerer som et non-steroid østrogen og kan ha ulike helsemessige fordeler, inkludert antioksidant- og hormonbalanserende effekter. Imidlertid er det kun noen individer som har de spesifikke tarmbakteriene som kan produsere equol. Måling av equol i avføring hjelper til med å avgjøre om tarmmikrobiomet kan omdanne daidzein effektivt, og gir innsikt i mikrobiell mangfold og funksjon knyttet til østrogenmetabolismen.

Eubacterium spp. er en mangfoldig gruppe anaerobe bakterier som finnes i menneskets tarm, klassifisert innenfor Firmicutes-fylumet. Mange arter innen denne slekten spiller en gunstig rolle i å opprettholde tarmhelse ved å produsere kortkjedede fettsyrer (SCFAer), spesielt butyrat. Disse forbindelsene bidrar til å ernære tykktarmsceller, støtte immunfunksjon og redusere betennelse. Noen arter kan også være involvert i metabolismen av gallesyrer og syntese av vitaminer. En ubalanse i Eubacterium-populasjoner kan være assosiert med dysbiose eller kroniske gastrointestinale tilstander.

Faecalibacterium prausnitzii (F. prausnitzii) er en viktig gunstig bakterie i menneskets tarm, kjent for sine betennelsesdempende effekter. Den spiller en viktig rolle i å opprettholde tarmhelsen ved å støtte et balansert mikrobiom og styrke tarmbarrieren.

Føflekkblod i avføringen (FOB) er en test som oppdager skjult blod i avføringen som ikke er synlig for det blotte øye. Tilstedeværelsen av FOB kan være en viktig indikator på indre blødninger i mage-tarmkanalen, som ofte forekommer uten åpenbare symptomer. FOB-testingen er en ikke-invasiv metode som brukes for å hjelpe til med å identifisere potensielle underliggende medisinske tilstander som påvirker fordøyelsessystemet.

Fenoler er organiske forbindelser som kan produseres av tarmbakterier under fermentering av visse aminosyrer, spesielt tyrosin. Noen fenoler, som p-kresol, kan ha toksiske effekter i høye konsentrasjoner og er assosiert med dysbiose eller ubalanser i tarmens mikrobiota. Forhøyede fenolnivåer i avføring kan gjenspeile mikrobiell aktivitet som kan belaste leverens avgiftningssystemer. Overvåking av fenoler bidrar til å vurdere hvor godt tarmen håndterer nedbrytning av proteiner og mikrobiell fermenteringsprosesser.

Firmicutes er en av de viktigste bakterielle fylumene i den menneskelige tarmmikrobiomen, og omfatter mange arter som er involvert i å hente energi fra mat. Disse bakteriene er effektive til å bryte ned komplekse karbohydrater og produsere kortkjedede fettsyrer, som kan støtte tarm- og metabolsk helse. Imidlertid har et uforholdsmessig høyt forhold mellom Firmicutes og Bacteroidetes i noen studier vært assosiert med fedme og metabolske forstyrrelser. Balansen av Firmicutes er derfor en viktig markør for å vurdere mikrobiell mangfoldighet og potensielle metabolske tendenser. Individuelle helseeffekter avhenger av den totale sammensetningen og vertsfaktorer.

Fusobacterium er en slekt av anaerobe, gramnegative bakterier som naturlig finnes i den menneskelige munnhulen, mage-tarmkanalen og noen ganger i vaginalfloraen. Selv om noen arter kan eksistere som en del av et normalt mikrobiom, er Fusobacterium også kjent for sin tilknytning til betennelse og infeksjon. Høye nivåer i tarmen har vært koblet til tilstander som inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og tykktarmskreft. Dens tilstedeværelse anses ofte som en markør for mikrobielt ubalanse eller patogen overvekst, spesielt når den finnes sammen med symptomer som oppblåsthet eller endrede avføringsvaner.

Galle­syrer er forbindelser som er essensielle for fordøyelsen av fett, produsert i leveren og lagret i galleblæren. Mens det meste absorberes på nytt i kroppen, skilles en del ut i avføringen. Måling av gallesyrer i avføringen hjelper med å vurdere fordøyelseshelsen, spesielt ved diagnostisering av fettmalabsorpsjon og relaterte tilstander.

Geotrichum candidum er en sopp som vanligvis finnes i miljøet, inkludert jord, vann, luft og visse matvarer. Den er også en naturlig del av den menneskelige mikrobiotaen, og finnes typisk i tarmen og på huden. Selv om den vanligvis er harmløs, kan den bli opportunistisk og forårsake infeksjoner hos personer med svekket immunsystem.

Gjær er en type sopp som naturlig finnes i menneskekroppen, spesielt i tarmen og på huden. I normale mengder er den ufarlig og en del av det sunne mikrobiomet. Imidlertid kan en ubalanse føre til overvokst, noe som kan forårsake ulike helseproblemer. Faktorer som kosthold, bruk av antibiotika og generell helse kan påvirke gjærnivåene.

Histamin (avføring) er en diagnostisk markør som brukes for å vurdere allergisk og inflammatorisk aktivitet i mage-tarmkanalen. Histamin er en biogen amin som frigjøres av immunceller som svar på allergener og spiller en nøkkelrolle i betennelsesprosesser. Forhøyede nivåer av histamin i avføringen kan indikere tilstander som matallergier, inflammatorisk tarmsykdom (IBD) eller mastcelleaktivering, og bidrar til å veilede diagnose og behandling av relaterte immunresponser.

Histaminproduserende bakterier er tarmmikrober som kan omdanne aminosyren histidin til histamin, en biogen amin som spiller en sentral rolle i immunresponser og allergiske reaksjoner. Selv om histamin er et nødvendig signalmolekyl, kan overproduksjon i tarmen bidra til symptomer som ligner på allergi, slik som utslett, hodepine eller fordøyelsesproblemer. Disse bakteriene kan trives ved kronisk stress, dårlig tarmbarrierefunksjon eller dietter rike på histidinholdige matvarer. Forhøyede nivåer er assosiert med tilstander som histaminintoleranse eller pseudoallergier. Å opprettholde et balansert mikrobiom og riktig tarmbarriere kan bidra til å redusere histaminbelastning fra mikrobielle kilder.

Hydrogenpustetest er et diagnostisk verktøy som måler mengden hydrogen i pusten, som produseres av bakteriell fermentering i tarmene. Denne testen brukes ofte for å identifisere tilstander som Small Intestinal Bacterial Overgrowth (SIBO), fruktoseintoleranse og sorbitolintoleranse. Forhøyede nivåer av hydrogen tyder på at ufordøyde karbohydrater blir fermentert av tarmbakterier, noe som kan forårsake symptomer som oppblåsthet, diaré og magesmerter.

Indoksylsulfat er et uræmisk toksin som dannes når tarmbakterier metaboliserer aminosyren tryptofan til indol, som deretter absorberes og omdannes til indoksylsulfat i leveren. Mens små mengder normalt skilles ut via nyrene, kan forhøyede nivåer indikere nedsatt avgiftning, dysbiose eller nyrestress. Indoksylsulfat har vært knyttet til oksidativt stress, systemisk inflammasjon og vaskulær dysfunksjon – spesielt hos personer med svekket nyrefunksjon. Det fungerer som en markør for både mikrobiell aktivitet og kroppens evne til å prosessere og eliminere metabolsk avfall.

Fett i avføringen-testen er en diagnostisk metode som kvantifiserer mengden fett utskilt i avføringsprøver. Den brukes for å vurdere fettabsorpsjon og for å påvise malabsorpsjonssyndromer. Forhøyede fettverdier i avføringen, kjent som steatoré, kan indikere fordøyelses- eller absorpsjonsproblemer i mage-tarmkanalen. Denne testen bidrar til å diagnostisere tilstander som pankreasinsuffisiens, cystisk fibrose, cøliaki og Crohns sykdom.

Den kvantitative bestemmelsen av nitrogen (N) er en laboratorietest som måler nitrogenivåer i kroppens utskillelser, vanligvis urin eller avføring, for å vurdere proteinfordøyelse og opptak. Denne testen er essensiell for å evaluere ernæringsstatus, spesielt i kliniske situasjoner hvor protein-energimalnæring eller ubalanser kan være aktuelt. Den gir viktige innsikter i metabolske funksjoner knyttet til proteinomsetning og kan bidra til å diagnostisere tilstander som påvirker proteinmetabolismen, inkludert nyresykdom, malabsorpsjonssyndromer og visse metabolske lidelser.

Den kvantitative avføringsprøven for sukker er et diagnostisk verktøy som måler mengden av spesifikke sukkerarter i avføringen for å vurdere karbohydratmalabsorpsjon. Den hjelper med å identifisere tilstander som laktoseintoleranse, fruktoseintoleranse og andre lidelser som påvirker nedbrytning og opptak av sukker. Ved å påvise ufordøyde sukkerarter som laktose, fruktose eller sorbitol i avføringen, bidrar denne testen til at helsepersonell kan finne ut hvilke sukkerarter fordøyelsessystemet har vanskeligheter med å bearbeide, noe som ofte er knyttet til symptomer som oppblåsthet, gass, diaré og magesmerter.

Stolvæskeinnholdsanalyse er en test som måler mengden vann som er til stede i avføringen. Denne vurderingen er viktig for å diagnostisere tilstander knyttet til unormal vannabsorpsjon eller sekresjon i mage-tarmkanalen. Den bidrar til å identifisere årsaker til diaré, som kan skyldes infeksjoner, inflammatoriske tarmsykdommer (IBD), irritabel tarmsyndrom (IBS) eller malabsorpsjonssyndromer, hvor det enten forekommer overdreven vannsekresjon eller utilstrekkelig absorpsjon i tarmene.

Mangfold refererer til variasjonen av bakteriearter som finnes i tarmens mikrobiom. En høyere mikrobielt mangfold er generelt assosiert med bedre fordøyelseshelse, immunfunksjon og motstandskraft mot patogener. Lavt mangfold kan derimot være knyttet til betennelse, dårlig næringsopptak og ulike kroniske helseplager.

Metan pustetest er en diagnostisk metode som måler mengden metangass produsert av tarmbakterier. Metan dannes av spesifikke tarmmikrober under fermentering av visse karbohydrater. Forhøyede metannivåer i pustetester er knyttet til tilstander som Small Intestinal Bacterial Overgrowth (SIBO), fruktoseintoleranse og sorbitolintoleranse, som kan forårsake symptomer som oppblåsthet, forstoppelse, magesmerter og endringer i avføringsmønsteret.

Methanobrevibacter-arter er archaea—mikroorganismer som skiller seg fra bakterier—og som hovedsakelig lever i menneskets tarm. Disse mikroorganismene er kjent for å produsere metangass som et biprodukt av fermentering, spesielt fra hydrogen og karbondioksid. Høye nivåer av Methanobrevibacter spp. har vært assosiert med langsommere tarmtransitt og symptomer som forstoppelse og oppblåsthet. I motsetning til mange bakterier, påvirkes ikke archaea av vanlige antibiotika, noe som gjør overvekst av dem mer utfordrende å håndtere. Deres tilstedeværelse gir innsikt i balansen i mikrobielle samfunn og gassproduksjon i tarmen.

Morganella spp., mest bemerkelsesverdig Morganella morganii, er gramnegative bakterier som tilhører Enterobacteriaceae-familien. De regnes som opportunistiske patogener og finnes sporadisk i menneskets tarm som en del av den normale floraen. Imidlertid kan forhøyede nivåer i avføring indikere dysbiose eller potensiell infeksjonsrisiko, spesielt hos immunsvake individer. Morganella er også kjent for sin produksjon av biogene aminer, som putrescin og kadaverin, som kan bidra til symptomer i tarmen og systemisk. I kliniske sammenhenger har Morganella morganii vært assosiert med urinveisinfeksjoner og andre sykehusrelaterte infeksjoner.

Avførings-pH-verdi er et mål som indikerer surhetsgraden eller alkaliniteten i tarmene. Den reflekterer balansen i metabolske prosesser som fermentering og proteinnedbrytning. En lav avførings-pH tyder ofte på økt fermentering av komplekse sukkerarter av tarmbakterier, noe som kan gjøre avføringen surere. Omvendt kan en høy avførings-pH skyldes overdreven proteinmetabolisme, som fører til produksjon av ammoniakk og andre forbindelser som øker pH-verdien i avføringen.

Proteobacteria er en stor rekke gramnegative bakterier som inkluderer både harmløse kommensaler og potensielle patogener. I tarmen kan en liten mengde Proteobacteria være normalt, men forhøyede nivåer anses ofte som en markør for dysbiose og betennelse. Denne gruppen inkluderer arter som Escherichia, Salmonella, Helicobacter og Klebsiella, noen av disse er knyttet til gastrointestinal lidelser, infeksjoner og metabolske ubalanser. En økt mengde Proteobacteria kan tyde på mikrobiell ustabilitet eller et betennelsesfremmende tarmsmiljø.

Providencia spp. er gramnegative, fakultativt anaerobe bakterier som tilhører Enterobacteriaceae-familien. De er vanligvis ikke dominerende medlemmer av tarmens mikrobiom, men kan finnes i små mengder. Noen arter, som Providencia stuartii og Providencia rettgeri, regnes som opportunistiske patogener og har vært knyttet til urinveisinfeksjoner og gastrointestinale forstyrrelser. Forhøyede nivåer i en avføringsprøve kan indikere mikrobielle ubalanser (dysbiose) eller en overrepresentasjon av potensielt patogene stammer. Providencia-arter er også kjent for sin evne til å produsere urease og bidra til dannelsen av ammoniakk.

Roseburia spp. er fordelaktige, anaerobe bakterier som tilhører phylumet Firmicutes og er vanlige innbyggere i en sunn menneskelig tarm. Disse bakteriene er kjent for sin evne til å produsere butyrat, en kortkjedet fettsyre som fungerer som en viktig energikilde for kolonocytter og bidrar til å redusere betennelse i tarmen. Et godt balansert nivå av Roseburia er ofte assosiert med bedre metabolsk helse, forbedret tarmbarrierefunksjon og lavere risiko for inflammatoriske lidelser. Reduserte nivåer har vært koblet til tilstander som fedme, type 2-diabetes og inflammatorisk tarmsykdom.

Ruminococcus spp. er en gruppe anaerobe bakterier innenfor Firmicutes-fylumet, som vanligvis finnes i den menneskelige tarmmikrobiotaen. De spiller en betydelig rolle i fermenteringen av komplekse karbohydrater og produksjonen av kortkjedede fettsyrer som acetat og butyrat, som støtter tarmhelsen og energimetabolismen. Ruminococcus-arter anses som viktige for å opprettholde et balansert tarmmiljø, spesielt på grunn av deres evne til å bryte ned fiber. Endrede nivåer av Ruminococcus har vært knyttet til fordøyelsesproblemer, irritabel tarmsyndrom (IBS) og metabolske lidelser.

Nivået av sekretorisk IgA (sIgA) gjenspeiler mengden av et viktig immunglobulin kalt Immunoglobulin A, som hovedsakelig finnes i slimhinner som tarmene, luftveiene og spytt. Sekretorisk IgA spiller en avgjørende rolle i kroppens første forsvarslinje ved å binde seg til sykdomsfremkallende mikroorganismer og forhindre deres inntreden, noe som bidrar til å beskytte slimhinneoverflater og støtte generell immun- og tarmhelse.

Sekundære gallsyrer dannes i tykktarmen gjennom bakteriell omdannelse av primære gallsyrer som opprinnelig er syntetisert i leveren. Selv om de har roller i fordøyelsen og mikrobiell regulering, kan forhøyede nivåer indikere dysbiose, overdreven fettinntak eller endret gallsyrametabolisme. Noen sekundære gallsyrer, som deoksylsyre (DCA) og litokolsyre (LCA), har vært knyttet til slimhinneirritasjon, betennelse og økt risiko for tykktarmslidelser ved vedvarende forhøyede nivåer. Å måle dem i avføring bidrar til å vurdere tarmens mikrobielle aktivitet og gallsyrernes avgiftningsstatus.

Trimethylamin (TMA) er en metabolitt produsert av tarmbakterier under nedbrytningen av kolin, karnitin og lecin—næringsstoffer som ofte finnes i kjøtt, egg og meieriprodukter. I leveren omdannes TMA til trimetylamin N-oksid (TMAO), en forbindelse som i flere studier har vært koblet til kardiovaskulær risiko. Forhøyede nivåer av TMA/TMAO kan reflektere høy mikrobiell omdanningsaktivitet i tarmen, ubalansert mikrobiota eller et kosthold rikt på animalske produkter. Selv om forskningen pågår, har høye TMAO-nivåer vært assosiert med betennelse og nedsatt kolesterolmetabolisme. Balansert tarmflora og plantebaserte dietter kan bidra til å opprettholde sunne TMAO-nivåer.

Zonulin er et protein som regulerer permeabiliteten i tette celleforbindelser i fordøyelseskanalen. Det spiller en sentral rolle i å opprettholde tarmbarrieren ved å kontrollere passasjen av stoffer, som næringsstoffer og antigener, fra tarmen til blodbanen. Ubalanser i zonulinnivåer kan påvirke tarmens gjennomtrengelighet, noe som potensielt kan bidra til ulike helseproblemer.