Publisert Legg igjen en kommentar

Alt du trenger å vite om histamin og histaminintoleranse

Alt om histamin

Histamin er både ett hormon og en signalsubstans som har flere oppgaver i, og effekter på kroppen. Kroppen produserer alltid en liten mengde histamin, og det er sterkt knyttet til allergiske reaksjoner. Når vi kommer i kontakt med allergener (emner vi ikke tåler) så frigjøres høye nivåer av histamin, som trigger og setter i gang immunforsvaret.

Selv om histamin normalt sett knyttes til immunforsvar, allergi og allergiske reaksjoner, så har det også mange andre funksjoner i kroppen. For eksempel er histamin aktivt i mage-og tarmsystemet, ved dannelse av glukose, og det frigjør andre signalsubstanser. Histamin påvirker også det sentrale nervesystemet og er viktig for evne til læring, hukommelse og regulering av søvn og døgnrytme.

Enkelte personer opplever episoder der histaminintoleranse oppstår. Det som skjer i kroppen da, er at DAO-enzymet som skal bryte ned histamin produseres i mindre mengder enn normalt. Tarmsykdommer som IBS og hormonforandringer ved for eksempel graviditet og menstruasjon kan også påvirke sensitiviteten for histamin.

Histaminintoleranse og allergiske reaksjoner

Det kan kjennes ut som et paradoks å ha intoleranse mot et emne som frigjøres ved allergiske reaksjoner. Hvordan kan man være allergisk mot det som skal beskytte oss mot allergener – og som dessuten produseres av kroppen selv? Tenker du dette? Da har du mest sannsynlig misforstått hva allergi faktisk er.

Når en allergisk reaksjon oppstår er det histamin som detter i gang immunforsvaret. Kroppen tror at et skadelig emne har kommet i kontakt med kroppen, og gjør seg klar for å slå tilbake – dette fører til en allergisk reaksjon. I utgangspunktet er ikke allergener farlige, det er kroppens immunforsvar som feilaktig har fått for seg at visse emner som ikke er farlige – faktisk er farlige.

Problemet er altså at histamin og den allergiske reaksjonen som det indirekte trigger. Derfor er antihistamin en vanlig behandling for allergi – for å enkelt roe ned kroppens overdrevne reaksjon. Dette kan for eksempel gjelde kattehår, pollen, midd eller andre allergener.

Hva er da histaminintoleranse – egentlig?

Histaminintoleranse betyr egentlig bare at kroppens evne til å bryte ned histamin fra mat ikke er tilstrekkelig. Det kan sammenliknes med laktoseintoleranse som innebærer at man mangler enzymet laktase for å bryte ned laktose med. Det er ekstremt få som helt mangler DAO-enzymet (kun 1-2%), men det er ikke uvanlig at mengden endres nå og da, eksempelvis ved menstruasjon eller graviditet. Mangel på DAO kan også inntreffe ved ubalanse i tarmens bakterieflora eller på grunn av skader i tarmen.

Histaminintoleranse – symptomer

histaminintoleranse kan vise seg på flere ulike måter. Dersom du har opplevd en allergisk reaksjon kan symptomene ofte være like som dette. Når kroppen ikke klarer å bryte ned histamin trigges immunforsvaret, som fører til en allergisk reaksjon – men ikke mot et emne, kun fordi det er overskudd av histamin.

Nedenfor finner du en liste over de vanligste symptomene:

  • Tretthet og utmattelse
  • Svimmelhet
  • Snue og rennende nese
  • Kløe
  • Hovne øyne
  • Luft i mage og/eller magesmerter
  • Diare
  • Forstoppelse
  • Hoste
  • Eksem eller rødhet
  • Sterke menstruasjonssmerter

For å konkludere, så er histaminintoleranse ikke en allergi, men det kan føre til symptomer som likner, eller er helt identiske som hva man kan få ved en allergisk reaksjon. Upplever du fler av de symtom som nämns ovan så kan det vara bra att testa dina nivåer av DAO.

Mat man bør unngå ved histaminintoleranse

Akkurat som ved laktoseintoleranse, så er den beste behandlingen å unngå emnet man har intoleranse mot – i tilfellet med laktoseintoleranse skal man unngå melk og melkeprodukter – og ved histaminintoleranse skal man unngå mat med histamin. Det er viktig å påpeke at mat kan inneholde mer eller mindre histamin, men enkelte produkter med lavt histamininnhold kan alikevell trigge kroppens egen histaminproduksjon og dermed skape et overskudd av histamin. Histaminrik mat og drikke som personer med histaminintoleranse bør unngå er blant annet:

  • Alkohol – spesielt rødvin
  • Kjøtt som er lagret og tørket, som beef jerky, salami og bacon
  • Fisk på boks (makrell, tunfisk, ansjos, sardiner)
  • Røkt fisk
  • Tomat og tomatprodukter
  • Avokado
  • Spinat
  • Muggost og andre modne oster
  • Nøtter
  • Sjokolade og kakao
  • Ananas
  • Sitrusfrukter
  • Kiwi
  • Jordbær

Histaminintoleranse kan ramme både personer med og uten allergi, men det er noe høyere risiko dersom du har allergi mot noe. Rødvin og andre typer alkohol er man gjerne ekstra følsom for, ettersom det har relativt høyt innhold av histamin, samtidig som alkoholen i seg selv også hemmer nedbrytning av histamin.

Behandling av histaminintoleranse

Histaminintoleranse kan ikke kureres. Behandling med reseptfrie antihistamin tabletter kan hjelpe for å redusere histaminnivået og lindre milde symptomer, men det aller beste er å unngå histaminrike produkter så godt man kan. Antihistamin fungerer ofte, men kan ved langvarig bruk, føre til bivirkninger som hodepine, munntørrhet og tretthet.

Det kan også være verdt å se over din livssituasjon og psykisk og fysisk helse mer helhetlig. Dersom du har hatt andre sykdommer kan disse ha vært en faktor for oppstått histaminintoleranse. Kanskje du har vært stresset over lengre tid, og som et resultat av dette har du spist dårligere og mindre regelmessig. Stress har en tendens til å forsterke allergiske reaksjoner hos allergikere, så det er ikke vanskelig å dra en konklusjon med at stress også forverrer symptomene ved histaminintoleranse. Kroppen er et komplisert system der det meste vi utsetter den for direkte eller indirekte påvirker helheten.

Du kan teste deg for histaminintoleranse ved å måle konsentrasjonen av DAO-enzymet diaminoksidase. Det kan du enkelt teste hjemmefra med en blodprøve som du deretter sender inn til et sertifisert laboratorium for analyse. Det er sjeldent at fastlegen eller legevakten tester for DAO.

Sofie Olsen

Sofia Olsen er hovedinnholdsforfatteren på gettested.no. Hun er en respektert helsecoach og har en rik akademisk bakgrunn med studier fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Karolinska Institutet. Med en doktorgrad i Folkehelse og spesialisering i ernæring og forebygging av kroniske sykdommer, bruker Sofia sin ekspertise til å gi grundig og pålitelig helseinformasjon til gettested.no's lesere.

    Relaterte artikler

    Alt om skjoldbruskkjertelen

    Alt du trenger å vite om skjoldbruskkjertelen og dens sykdommer

    Alt om testosteron

    Alt du trenger å vite om testosteron

    Stress og kortisol

    Stress og andre symptomer på kortisolmangel

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *